GIS er et av de viktigste verktøyene i moderne geografi. Når du bruker en karttjeneste på mobilen, sjekker kollektivruter, ser på flomkart, undersøker hvor folk bor, eller sammenligner satellittbilder, møter du i praksis geografisk informasjon som er organisert digitalt. I geografifaget på VGS handler GIS ikke bare om å trykke på et kart. Det handler om å forstå hvordan geografiske data kan brukes til å stille gode spørsmål, analysere mønstre og forklare hvorfor steder utvikler seg ulikt.
Den beste måten å forstå GIS på er å se hvordan verktøyet brukes i en konkret geografisk analyse. Her bruker vi et eksempel med byutvikling, flomfare og bærekraftig arealbruk.
GIS passer svært godt inn i LK20 fordi faget legger vekt på utforskning, metode, bærekraft og kritisk bruk av informasjon. En elev som behersker GIS-tankegang, kan undersøke spørsmål som: Hvor er det størst fare for flom? Hvorfor vokser noen byområder raskere enn andre? Hvordan kan vi planlegge arealbruk på en mer bærekraftig måte? Hvorfor kan et kart gi et skjevt bilde av virkeligheten hvis vi ikke vurderer datagrunnlaget?
I denne artikkelen får du en konkret og elevvennlig gjennomgang av GIS, med begreper, eksempler, typiske eksamensformuleringer, vanlige feil og råd for hvordan du kan bruke GIS i egne geografiske analyser. Les også på ifingo: /ressursbank/artikler/kart, /ressursbank/artikler/geografi-metode, /ressursbank/artikler/geografiske-informasjonssystemer, /ressursbank/artikler/barekraftig-utvikling, /ressursbank/artikler/urbanisering og /ressursbank/artikler/klima-og-naturfarer.
Eksempelproblemstilling
Problemstillingen er: Hvordan kan en kommune bruke GIS til å vurdere hvor nye boliger bør bygges? Dette er en realistisk geografisk problemstilling fordi kommuner må balansere flere hensyn samtidig. De trenger boliger, men må også ta vare på natur, jordbruksareal, trygghet, transport og klima.
For å svare på problemstillingen kan kommunen bruke flere kartlag. Hvert lag gir en del av bildet. Først når lagene kombineres, får man et bedre grunnlag for vurdering.
Relevante kartlag
- eksisterende boligområder
- kollektivtransport og veier
- avstand til skoler og tjenester
- flomsoner og skredfare
- dyrket mark og naturverdier
- støy, luftforurensning og grøntområder
- befolkningsvekst og flyttemønstre
Denne listen viser at GIS er tverrfaglig. Det kombinerer naturgeografi, samfunnsgeografi, miljø og planlegging.