Hva er en valgordning?
En valgordning er reglene som bestemmer hvordan stemmer blir gjort om til politisk representasjon. I et demokrati er det ikke nok at folk får stemme. Det må også finnes et system som avgjør hvem som får plass i kommunestyrer, fylkesting, Stortinget eller andre representative organer. Derfor er valgordning et kjernebegrep i Politikk og menneskerettigheter på VG3. Begrepet handler både om tekniske regler og om store demokratiske spørsmål: Hvem blir hørt? Hvor sterk blir forbindelsen mellom velgere og representanter? Hvor lett er det for små partier å få innflytelse? Og hvordan balanserer samfunnet effektiv styring mot bred representasjon?
I Norge brukes en form for forholdstallsvalg ved stortingsvalg. Det betyr at mandatene i stor grad fordeles etter hvor stor oppslutning partiene får. Dersom et parti får mange stemmer, skal det som hovedregel også få mange representanter. Men systemet inneholder flere detaljer, blant annet valgkretser, distriktsmandater, utjevningsmandater og sperregrense. Slike regler gjør at valgordningen ikke bare speiler stemmetall direkte, men også tar hensyn til geografi, partistruktur og behovet for styringsdyktighet.
Videre arbeid på ifingo
Når du har lest denne artikkelen, kan du arbeide videre med korte oppgaver, begrepsforklaringer og modelltekster i ifingo sin ressursbank. Se for eksempel /ressursbank/artikler/politikk-og-menneskerettigheter, /ressursbank/artikler/demokrati, /ressursbank/artikler/menneskerettigheter og /ressursbank/artikler/valgordning. Bruk lenkene aktivt: les først fagstoffet, svar deretter på kontrollspørsmål, og skriv til slutt et kort avsnitt der du bruker fagbegrepene selv.