Utviklingspsykologi handler om hvordan mennesker forandrer seg gjennom livet, og om hvorfor utviklingen får ulike forløp. Faget undersøker blant annet kroppslig utvikling, tenkning, språk, følelser, identitet, relasjoner og sosial kompetanse. Samtidig overlapper utviklingspsykologien med flere andre deler av psykologien. Derfor er det lett å blande den med sosialpsykologi, personlighetspsykologi, biologisk psykologi, læringspsykologi og klinisk psykologi.
Forskjellen ligger sjelden i at ett tema bare tilhører ett fagområde. Det avgjørende er hvilket spørsmål vi stiller. En utviklingspsykolog spør gjerne hvordan et fenomen oppstår og endrer seg over tid. En sosialpsykolog spør hvordan andre mennesker og situasjonen påvirker tanker og handlinger her og nå. En personlighetspsykolog undersøker relativt stabile forskjeller mellom mennesker, mens en biologisk psykolog retter oppmerksomheten mot nervesystem, hormoner og genetiske prosesser.
Denne artikkelen viser hvordan du kan skille områdene fra hverandre, samtidig som du ser forbindelsene mellom dem. Det er spesielt nyttig i Psykologi 1, der gode svar ofte krever at du kombinerer flere perspektiver uten å gjøre dem til det samme.
Hva kjennetegner utviklingspsykologi?
Utviklingspsykologi undersøker systematiske forandringer og stabilitet fra tidlig liv til alderdom. Utvikling betyr ikke bare forbedring. Noen funksjoner vokser fram, andre omorganiseres, og enkelte kan svekkes. Et barn får gradvis mer avansert språk, en ungdom utvikler en mer sammensatt identitet, og en voksen kan endre prioriteringer etter nye livserfaringer.
Fagområdet arbeider ofte med tre hovedspørsmål: