Når elever leser om styringsformer, møter de ofte mange begreper som ligner på hverandre: demokrati, diktatur, autoritært styre, totalitært styre, monarki, republikk, parlamentarisme, presidentstyre, ettpartistat, rettsstat og maktfordeling. Det kan virke som om alle ordene beskriver det samme, men i politikk og menneskerettigheter er forskjellene viktige. En styringsform handler først og fremst om hvordan politisk makt er organisert, hvem som kan delta i beslutninger, hvordan ledere velges eller utpekes, og hvilke grenser som finnes for myndighetenes makt. Beslektede temaer kan forklare deler av dette, men de er ikke alltid styringsformer i seg selv. For å skrive godt på prøve eller eksamen må du derfor kunne skille mellom system, institusjoner, rettigheter og politisk praksis.
Denne artikkelen gir deg en tydelig sammenligning. Målet er at du skal kunne bruke begrepene presist, forklare forskjeller med eksempler og drøfte hvordan styringsformer påvirker demokrati, menneskerettigheter og medborgerskap. Du kan bruke artikkelen sammen med andre ifingo-ressurser, for eksempel /ressursbank/artikler/demokrati, /ressursbank/artikler/menneskerettigheter og /ressursbank/artikler/politikk-og-menneskerettigheter, når du bygger helhetlige svar.