Spinn brukes ofte sammen med ord som rotasjon, sirkelbevegelse, banebevegelse, rulling, presesjon og dreieimpuls. Begrepene overlapper, men de er ikke identiske. På prøve kan en presis sammenligning være avgjørende: Du må vise hvilken bevegelse som beskrives, hvilken akse som brukes, og hvilken fysisk lov som passer. Denne artikkelen rydder opp i skillene og viser hvordan du velger riktig modell.
Spinn og rotasjon
Rotasjon er det generelle begrepet for dreining omkring en akse. Spinn er vanligvis egenrotasjon omkring en akse gjennom eller nær legemet. Et hjul som dreier om navet spinner og roterer. En arm som svinger rundt skulderen roterer, men omtales ikke alltid som spinn fordi aksen ligger utenfor mesteparten av armen.
I beregninger brukes de samme grunnstørrelsene: θ, ω, α, I, τ og L. Forskjellen ligger mest i hva ordet framhever. Når «spinn» står i en oppgave, bør du undersøke om massesenterets bevegelse også er relevant.
Spinn og banebevegelse
Banebevegelse beskriver hvordan massesenteret beveger seg rundt et annet punkt eller objekt. Spinn beskriver hvordan legemet endrer orientering rundt sin egen akse. Jorda spinner én gang i døgnet og går i bane rundt sola på omtrent ett år. De to bevegelsene har ulike radius, periode, vinkelhastighet og dreieimpuls.
En satellitt kan gå i bane uten å spinne relativt til fjerne stjerner, spinne raskt samtidig som den går i bane, eller rotere slik at samme side vender mot planeten. I det siste tilfellet er spinnperioden lik omløpsperioden, men spinn og bane er fortsatt forskjellige bevegelser.