I Psykologi 1 er gruppepress et sentralt tema fordi det viser hvordan menneskers tanker, følelser og handlinger formes i møte med andre. Når du arbeider med sosialpsykologi, holder det ikke å kunne en definisjon utenat. Du må kunne bruke begreper på konkrete situasjoner, forklare årsaker og virkninger, og drøfte når en forklaring passer bedre enn en annen. Denne artikkelen er laget for elever på VG2/VG3 som vil forstå gruppepress på en måte som fungerer både i undervisning, fagsamtale, prøve og muntlig vurdering. Den følger en LK20-vennlig arbeidsmåte: først forstå begrepet, så bruke det på eksempler, deretter vurdere begrensninger og til slutt formulere presise svar med fagbegreper.
Hva betyr gruppepress?
Gruppepress betyr at en person påvirkes av en gruppe til å mene, gjøre eller si noe som passer med gruppens forventninger. Presset kan være direkte, for eksempel når noen sier «kom igjen, alle andre gjør det», men det kan også være indirekte. Indirekte gruppepress oppstår når en elev endrer klær, språk, interesser eller meninger fordi hun tror det er nødvendig for å passe inn. Det viktigste kjennetegnet er at individet opplever et sosialt trykk fra en gruppe, enten trykket er tydelig uttalt eller bare ligger i stemningen. Gruppepress kan være negativt, men det kan også være positivt. En vennegjeng kan presse hverandre til å lese til prøve, møte opp på trening, levere inn arbeid eller si fra når noen blir dårlig behandlet. Derfor bør du aldri skrive at gruppepress alltid er skadelig. Et godt psykologisvar skiller mellom form, retning og konsekvens.