Globalisering er et av de ordene som ofte brukes i samfunnsfag, politikk og menneskerettigheter, historie, geografi og økonomi. Nettopp derfor kan begrepet også bli uklart. Mange elever bruker globalisering som en samlebetegnelse for alt som handler om verden, handel, migrasjon, teknologi, kulturmøter og internasjonale konflikter. Det er forståelig, men på VG3 må du kunne være mer presis. Du må kunne forklare hva globalisering betyr, skille det fra beslektede begreper og bruke det analytisk i drøfting. Denne artikkelen viser forskjellen mellom globalisering og temaer som internasjonalisering, migrasjon, imperialisme, modernisering, digitalisering, regionalisering, europeisering, kulturell påvirkning og økonomisk integrasjon.
I Politikk og menneskerettigheter handler globalisering ikke bare om at land handler mer med hverandre. Det handler om at økonomiske, politiske, kulturelle, teknologiske og sosiale prosesser krysser landegrenser og gjør samfunn mer gjensidig avhengige. En beslutning i ett land kan påvirke arbeidsplasser, matpriser, sikkerhet, klima, menneskerettigheter eller identitet i et annet. Derfor er globalisering nyttig når du skal forklare både muligheter og utfordringer i en sammenkoblet verden. For mer grunnlag kan du se ifingo-artikler i /ressursbank/artikler/politikk-og-menneskerettigheter og sammenligne med stoff om /ressursbank/artikler/fn.
Hva betyr globalisering?
Globalisering kan defineres som en prosess der kontakt, utveksling og avhengighet mellom mennesker, stater, markeder og organisasjoner øker på tvers av landegrenser. Begrepet beskriver altså både en tilstand og en utvikling. Tilstanden er at verden er mer sammenkoblet enn før. Utviklingen er at økonomiske, kulturelle, politiske og teknologiske forbindelser blir tettere over tid. Det er viktig å skrive «prosess» fordi globalisering ikke er én enkelt hendelse. Den skjer gjennom handel, internett, reiser, migrasjon, internasjonale avtaler, globale verdikjeder, internasjonale organisasjoner og kulturell spredning.
Du kan dele globalisering inn i flere dimensjoner. Økonomisk globalisering handler om handel, kapital, investeringer, produksjonskjeder og arbeidsdeling på tvers av land. Politisk globalisering handler om internasjonale regler, organisasjoner, traktater og samarbeid. Kulturell globalisering handler om ideer, språk, medier, religion, mat, musikk, mote og livsstil som sprer seg. Teknologisk globalisering handler om kommunikasjon, transport, digital infrastruktur og informasjonsflyt. Sosial globalisering handler om nettverk mellom mennesker, frivillige organisasjoner, diasporaer og globale bevegelser.