Forflytning er et av de mest praktiske og viktige temaene i VG2 helsearbeiderfag. Når du arbeider i hjemmetjeneste, sykehjem, bolig, rehabilitering eller på sykehus, møter du mennesker som trenger hjelp til å bevege seg trygt. Noen trenger bare en støttende hånd og tydelig veiledning. Andre trenger hjelpemidler, to ansatte og nøye planlegging. I alle situasjoner handler forflytning om mer enn å flytte en kropp. Det handler om helse, verdighet, kommunikasjon, ergonomi, pasientsikkerhet og profesjonell yrkesutøvelse.
I LK20 er helsearbeiderfag knyttet til helsefremmende arbeid, kommunikasjon og samhandling og yrkesliv i helsearbeiderfag. Forflytning passer inn i alle tre. Du må kunne observere funksjon og helsetilstand, kommunisere tydelig, bruke hjelpemidler, følge rutiner og arbeide på en måte som beskytter både brukeren og deg selv. Når du forstår dette, blir forflytning et godt eksamenstema fordi det viser om du kan koble praktiske ferdigheter til faglige begrunnelser.
Denne artikkelen forklarer forflytning på en konkret og elevvennlig måte. Du får språk du kan bruke i praksis, på prøve og til muntlig eksamen. Se også /ressursbank/artikler/helsearbeiderfag-ergonomi, /ressursbank/artikler/helsearbeiderfag-kommunikasjon, /ressursbank/artikler/helsearbeiderfag-hms og /ressursbank/artikler/helsearbeiderfag-brukermedvirkning.
En enkel huskeregel for forflytning
En praktisk måte å lære forflytning på er å bruke huskeregelen VIFTE: Vurder, Informer, Forbered, Trygg gjennomføring og Evaluer. Den er ikke en offisiell prosedyre, men den hjelper deg å tenke systematisk.
Vurder
Først vurderer du brukeren og situasjonen. Hva er målet med forflytningen? Skal brukeren bare snu seg i senga, eller skal personen fra seng til rullestol? Hva klarer brukeren selv? Er det smerter, lammelser, svimmelhet, demens, angst eller dårlig balanse? Har brukeren nylig falt? Er det medisiner eller sykdom som kan påvirke? Du skal ikke stille diagnose, men du skal observere og bruke informasjonen faglig.
Informer
Deretter informerer du. Forklar hva som skal skje, og hva brukeren selv kan gjøre. God informasjon gjør bevegelsen tryggere fordi brukeren vet hva som forventes. Bruk korte setninger: «Sett føttene litt bakover. Len deg fram. Skyv fra med hendene. Jeg støtter deg på siden.» Hvis brukeren ikke forstår, må du tilpasse språket, bruke demonstrasjon eller få hjelp fra kollega.