Fordommer er gruppebaserte vurderinger som kan påvirke hva vi tenker, føler og gjør. Temaet er sentralt i Psykologi 1 fordi det kobler individets informasjonsbearbeiding med gruppeidentitet, sosial påvirkning og samfunnsmessige forhold. Selv om tittelen sier «kort sammendrag», er denne oversikten laget for at du skal kunne repetere hele temaet før prøve eller muntlig vurdering. Du får definisjoner, teorier, eksempler, forskningsperspektiver og en modell for drøfting.
For en mer detaljert begrepsgjennomgang kan du bruke /ressursbank/artikler/viktige-begreper-om-fordommer. Skal du sammenligne fenomenene, se /ressursbank/artikler/forskjellen-pa-fordommer-og-beslektede-temaer.
Grunndefinisjonen
En fordom er en relativt stabil vurdering eller holdning til en person fordi personen oppfattes som medlem av en bestemt gruppe. Fordommen kan være negativ, positiv eller ambivalent. Den kan inneholde tanker, følelser og en beredskap til handling. I faglige svar bør du ikke begrense begrepet til «hat». Mange fordommer er subtile og kan uttrykkes som lavere forventninger, sosial avstand, mistenksomhet eller ulik tolkning av samme handling.
Fordommer kan være bevisste og uttalte, men også virke gjennom automatiske assosiasjoner og vaner. At en assosiasjon aktiveres automatisk, betyr ikke at personen må handle på den. Refleksjon, normer, kunnskap og konkrete beslutningsrutiner kan påvirke utfallet.
Stereotypier, fordommer og diskriminering
Tre begreper må skilles: