Forflytning: eksempel og forklaring

Se et konkret eksempel på forflytning fra seng til stol, med observasjoner, tiltak, begrunnelser og vanlige feil.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-08-23

Forflytning er et av de mest praktiske og viktige temaene i VG2 helsearbeiderfag. Når du arbeider i hjemmetjeneste, sykehjem, bolig, rehabilitering eller på sykehus, møter du mennesker som trenger hjelp til å bevege seg trygt. Noen trenger bare en støttende hånd og tydelig veiledning. Andre trenger hjelpemidler, to ansatte og nøye planlegging. I alle situasjoner handler forflytning om mer enn å flytte en kropp. Det handler om helse, verdighet, kommunikasjon, ergonomi, pasientsikkerhet og profesjonell yrkesutøvelse.

I LK20 er helsearbeiderfag knyttet til helsefremmende arbeid, kommunikasjon og samhandling og yrkesliv i helsearbeiderfag. Forflytning passer inn i alle tre. Du må kunne observere funksjon og helsetilstand, kommunisere tydelig, bruke hjelpemidler, følge rutiner og arbeide på en måte som beskytter både brukeren og deg selv. Når du forstår dette, blir forflytning et godt eksamenstema fordi det viser om du kan koble praktiske ferdigheter til faglige begrunnelser.

Denne artikkelen forklarer forflytning på en konkret og elevvennlig måte. Du får språk du kan bruke i praksis, på prøve og til muntlig eksamen. Se også /ressursbank/artikler/helsearbeiderfag-ergonomi, /ressursbank/artikler/helsearbeiderfag-kommunikasjon, /ressursbank/artikler/helsearbeiderfag-hms og /ressursbank/artikler/helsearbeiderfag-brukermedvirkning.

Case: Kari skal fra seng til rullestol

Kari er 78 år og bor på korttidsavdeling etter et lårhalsbrudd. Hun kan belaste litt på det opererte beinet, men er redd for å falle. Hun bruker rullestol til lengre avstander og trenger støtte når hun skal fra seng til rullestol. Hun er klar og orientert, men blir fort sliten. Oppgaven din er å hjelpe henne trygt over i rullestolen før frokost.

Dette er en typisk situasjon i helsearbeiderfag fordi den krever både praktisk teknikk og faglig vurdering. Du må ikke bare «hjelpe Kari opp». Du må vise hvordan du observerer, informerer, planlegger, bruker hjelpemidler og ivaretar trygghet.

Før forflytningen: observasjon og plan

Du starter med å hilse og forklare hva som skal skje. Du spør Kari hvordan hun har det, om hun har smerter, og om hun føler seg svimmel. Du sjekker rapport eller tiltaksplan for å se hvor mye hun kan belaste beinet, og om hun trenger to hjelpere eller bestemt hjelpemiddel. Du vurderer også om Kari har forstått beskjeden.

Deretter forbereder du miljøet. Rullestolen plasseres nært senga, gjerne litt skrått slik at avstanden blir kort. Bremsene låses. Fotstøtter flyttes bort. Gulvet ryddes. Kari får på gode sko eller antisklisokker. Senga settes i en høyde som gjør det lettere for Kari å reise seg, men også gir deg god arbeidsstilling.

Ofte stilte spørsmål

Hva betyr forflytning i helsearbeiderfag?

Forflytning betyr å hjelpe en pasient eller bruker fra én stilling eller ett sted til et annet på en trygg, verdig og ergonomisk måte. Det kan være å flytte seg høyere opp i senga, snu seg i seng, reise seg fra stol, gå fra seng til rullestol eller komme trygt inn på badet.

Hvorfor skal vi unngå å løfte pasienten?

Tunge løft gir stor belastning på rygg, skuldre og knær. I moderne helsearbeid skal man heller bruke forflytningsteknikk, pasientens egne ressurser, riktig arbeidshøyde, hjelpemidler og samarbeid med kollegaer.

Hva er det viktigste før en forflytning?

Det viktigste er å vurdere situasjonen før du starter. Du må vite hva brukeren klarer selv, om det finnes smerter eller svimmelhet, hvilke hjelpemidler som trengs, om miljøet er ryddig, og hvordan du skal kommunisere underveis.

Hvordan viser jeg høy måloppnåelse?

Du viser høy måloppnåelse når du begrunner valgene dine faglig. Det holder ikke å si at du hjelper brukeren opp. Du bør forklare hvorfor du velger en teknikk, hvordan du ivaretar brukermedvirkning, hvordan du forebygger fall og belastningsskader, og hvordan du evaluerer etterpå.

Hva bør jeg skrive i en praktisk logg?

Skriv kort hva situasjonen var, hvilke observasjoner du gjorde, hvordan du informerte brukeren, hvilke tiltak og hjelpemidler du valgte, hva som gikk bra, hva som kunne vært bedre, og hva du lærte om ergonomi og omsorg.

← Tilbake til ifingo