Hva betyr brytning i Fysikk 1?
Brytning er et av de viktigste temaene i optikk. Når lys går fra ett stoff til et annet, for eksempel fra luft til glass eller fra vann til luft, endrer lyset fart. Fordi farten endres, kan også retningen endres. Denne retningsendringen kaller vi brytning. I Fysikk 1 brukes brytning til å forklare alt fra hvorfor en blyant ser knekt ut i et vannglass, til hvordan linser i briller, kameraer og teleskoper virker.
Det viktigste å forstå er at brytning ikke handler om at lyset “velger” en ny vei. Det handler om at lysets bølgefront endrer fart når den kommer inn i et medium med en annen optisk tetthet. Hvis lyset treffer grenseflaten vinkelrett, fortsetter det rett fram, selv om farten endres. Hvis lyset treffer på skrå, vil den ene delen av bølgefronten møte det nye mediet før den andre delen. Da dreier bølgefronten, og strålen får en ny retning.
Se også /ressursbank/artikler/fysikk-1-bolger, /ressursbank/artikler/fysikk-1-lys-og-optikk, /ressursbank/artikler/fysikk-1-elektromagnetisk-straling og /ressursbank/artikler/fysikk-1-eksamenstips.
Brytningsindeks
Brytningsindeksen forteller hvor mye lyset bremses i et stoff sammenlignet med vakuum. Den skrives vanligvis som n. Sammenhengen er
n = c / v
Her er c lysfarten i vakuum, og v er lysfarten i stoffet. Siden lys alltid går saktere i vanlige materialer enn i vakuum, er brytningsindeksen vanligvis større enn 1. Luft har n omtrent lik 1, vann har omtrent 1,33, og vanlig glass har ofte rundt 1,5. Jo større brytningsindeks, desto lavere lysfart i stoffet.