Arv er et av de mest sentrale temaene i Biologi 1 fordi det forklarer hvordan egenskaper kan gå fra foreldre til avkom, hvorfor søsken kan være like og ulike, og hvordan variasjon oppstår i populasjoner. Til muntlig vurdering må du kunne mer enn å definere gen og DNA. Du må vise at du forstår sammenhengen mellom DNA, gener, kromosomer, alleler, meiose, befruktning, fenotype og genotype. Du bør også kunne bruke enkle krysningsskjemaer og forklare hvorfor arv ikke alltid er så enkelt som ett gen og to varianter.
Et godt muntlig svar om arv begynner gjerne med cellenivået: DNA ligger i kromosomene, gener er avsnitt av DNA, og gener inneholder informasjon som kan påvirke egenskaper. Deretter bør du gå videre til hvordan kjønnsceller dannes ved meiose, hvorfor kjønnsceller bare har én utgave av hvert kromosom, og hvordan befruktning gir en ny kombinasjon av arvestoff. Når du klarer å koble molekylnivå, cellenivå og individnivå, viser du høyere faglig forståelse. Du kan også bruke ifingo-artikler som /ressursbank/artikler/biologi-1-celler, /ressursbank/artikler/biologi-1-dna og /ressursbank/artikler/biologi-1-enzym som støtte når du repeterer grunnlaget.
Hva betyr arv i biologi?
I biologi betyr arv overføring av genetisk informasjon fra én generasjon til den neste. Informasjonen ligger i DNA, som er organisert i kromosomer. Mennesker har vanligvis 46 kromosomer i kroppscellene, ordnet i 23 par. Ett kromosom i hvert par kommer fra mor, og ett kommer fra far. Kjønnscellene har derimot 23 kromosomer, slik at en sædcelle og en eggcelle sammen kan danne en zygote med 46 kromosomer.