Kven eig den første setninga?

Ein skrivande person får hjelp til å kome i gang, men oppdagar at ei velformulert setning kan skjule eit uavklart spørsmål. Kvar går grensa mellom støtte og overtaking?

Ein skrivande person får hjelp til å kome i gang, men oppdagar at ei velformulert setning kan skjule eit uavklart spørsmål. Kvar går grensa mellom støtte og overtaking?

Dette er ein personleg refleksjon, ikkje ein forskingsartikkel om teknologi. Undersøk korleis eit konkret døme blir brukt til å stille større spørsmål om læring og eigarskap.

Oppgåva

Les refleksjonen kritisk. Undersøk både kva teksten argumenterer for, og kva han lèt stå ope.

Dette øver du på

  • Skilje mellom personleg erfaring og ein generell påstand.
  • Vurdere kva eit døme kan grunngi.
  • Utvikle eit nyansert standpunkt med ei innvending.

Kven eig den første setninga?

Original refleksjon frå Ifingo med ein oppdikta skrivesituasjon. Teksten legg ikkje fram forskingsfunn.

Eg bad eit skriveverktøy om ei innleiing. På skjermen kom fire setningar som visste nøyaktig kor dei skulle. Dei presenterte temaet, antyda eit dilemma og lova ei balansert drøfting. Det såg ut som starten på ein tekst eg gjerne ville ha skrive. Problemet var at eg enno ikkje visste kva eg meinte om spørsmålet dei skulle hjelpe meg å svare på.

Det er lett å kalle dette juks og lukke saka. Det er òg lett å kalle det effektivitet og gå vidare. Begge orda kan gjere tankearbeidet kortare enn det burde vere. Eg hadde fått eit forslag, men eg hadde ikkje vurdert det. Det avgjerande spørsmålet var kanskje ikkje kven som hadde forma setninga, men kven som tok ansvar for det setninga lova lesaren.

Eg prøvde å forklare innleiinga høgt for meg sjølv. Då merka eg kor mykje eg hadde lånt utan å undersøkje det. Eitt ord var for stort. Ei motsetning var for enkel. Eg kunne ikkje gi eit døme på det viktigaste poenget. Setninga var ikkje nødvendigvis dårleg, men ho låg som ei ferdig bru over ein stad der eg framleis måtte lære å gå.

Så bad eg verktøyet om spørsmål i staden for svar. Nokre var for generelle. Eitt fekk meg til å hente fram ei erfaring eg hadde gløymt. Eg skreiv eit rotete avsnitt om henne. Avsnittet var mindre glatt enn forslaget på skjermen, men no fanst det noko å diskutere. Eg kunne peike på kva eg meinte, og eg kunne oppdage kvar eg var usikker.

Eg har ikkje ei enkel oppskrift som passar i alle skrivesituasjonar. Avtalte reglar må følgjast, og ein lesar bør kunne forstå korleis hjelp er brukt når det er relevant. Men for mi eiga læring prøver eg eit spørsmål før eg tek imot ei formulering: Kan eg forklare kvifor denne setninga skal stå her? Om svaret er nei, treng eg kanskje først eit betre spørsmål.

Finn din eigen veg inn i teksten

Prøv argumenta

Set ein strek under eit standpunkt i teksten og ein annan under grunngivinga. Vurder om grunngivinga støttar heile standpunktet eller berre ein avgrensa del av det. Eit personleg døme kan gjere eit dilemma tydeleg utan å bevise korleis alle elevar lærer. Legg merke til ord som avgrensar påstandar. Dei kan gjere argumentasjonen meir presis, sjølv om teksten då verkar mindre skråsikker.

Skriv med motstand

Formuler først eit standpunkt du meiner teksten kan utfordrast på. Skriv så den sterkaste innvendinga mot ditt eige standpunkt. Du skal ikkje finne ei kunstig middelløysing, men undersøkje kva omsyn som faktisk står mot kvarandre. Bruk eit nytt, konkret døme og forklar kva dømet viser. Avslutt med ei setning som skil mellom det du meiner å ha grunngitt, og det du framleis er usikker på.

Ord som opnar teksten

standpunkt
Ei meining eller vurdering ein argumenterer for.
grunngiving
Forklaring på kvifor ein påstand bør aksepterast.
innvending
Eit argument som utfordrar eit standpunkt.
nyansert
Som tek omsyn til skilnader og avgrensingar.
metafor
Ei overført framstilling som skaper ei ny forståing av noko.

Spørjeord

Kven spør etter person eller ansvarleg aktør. Kva spør etter innhald. Kvifor ber om ei grunngiving.

Eige og eiga

Adjektivet eigen blir bøygd etter substantivet: eit eige standpunkt, ei eiga forståing og min eigen tekst.

Stopp opp. Tenk. Skriv sjølv.

  1. Kva endrar den skrivande personen i måten verktøyet blir brukt på?

    Eit lite hint

    Samanlikn det første og det seinare spørsmålet til verktøyet.

  2. Kvifor avviser teksten både juks og effektivitet som fullstendige forklaringar?

    Eit lite hint

    Undersøk kva arbeid dei to merkelappane kan gjere unødvendig.

  3. Kva tilfører metaforen om brua i tredje avsnitt?

    Eit lite hint

    Spør kva avstanden mellom ferdig formulering og eiga forståing blir samanlikna med.

  4. Skriv eit avsnitt der du drøftar når eit godt spørsmål er meir nyttig enn eit ferdig svar.

    Eit lite hint

    Bruk eit døme og prøv minst éi innvending mot ditt eige syn.

Modellsvar, kommentarar og svarforslag krev aktivt Ifingo-abonnement. Prøv sjølv før du samanliknar med ei mogleg løysing.

Modellsvar og fasit

Med aktivt Ifingo-abonnement kan du lese ei mogleg løysing, kommentarar til avsnitta og svarforslag. Prøv sjølv før du samanliknar med eit modellsvar.

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo