Det norske flagget har et blått kors med hvit kant på rød bunn. Det ble designet av Fredrik Meltzer i 1821.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-06
Det norske flagget er et kraftfullt symbol på Norges uavhengighet og identitet. Det kjennetegnes av et blått kors med hvit kant på rød bunn. Dette designet ble utformet av Fredrik Meltzer i 1821, en tid da Norge var i union med Sverige og søkte sin egen nasjonale identitet.
Fargene i det norske flagget er ikke tilfeldig valgt. Rødt, hvitt og blått er farger som ofte assosieres med frihet og demokrati, og finnes i mange andre nasjonale flagg, som for eksempel det amerikanske, britiske og franske flagget. Det nordiske korset, som også finnes i flaggene til Sverige, Danmark, Finland og Island, symboliserer Norges tilhørighet til de nordiske landene og har historiske røtter.
Før 1821 hadde Norge brukt ulike flagg, ofte basert på det danske flagget siden Norge var i union med Danmark i flere hundre år. Etter at Norge kom i union med Sverige i 1814, oppstod et behov for et eget norsk flagg som kunne representere den nye nasjonen. Fredrik Meltzers design ble valgt og offisielt anerkjent i 1821, selv om det først ble tatt i full bruk etter unionsoppløsningen i 1905.
Det norske flagget brukes ved en rekke anledninger. Det heises på offentlige flaggdager, som 17. mai (nasjonaldagen), 8. mai (frigjøringsdagen) og 7. juni (unionsoppløsningen). Mange privatpersoner heiser også flagget på disse dagene, samt ved personlige feiringer som bursdager og bryllup. Flagget er et viktig element i nasjonale og internasjonale idrettsarrangementer, hvor det symboliserer nasjonal stolthet og støtte til norske utøvere. Det er også klare regler for hvordan flagget skal behandles, for eksempel skal det aldri berøre bakken og det skal fires ved solnedgang.