Mange har hørt ordet BUP uten helt å forstå hva det egentlig betyr. Noen forbinder det med alvorlig psykisk sykdom. Andre tenker på lange ventelister, samtaler eller diagnoser. For mange barn og ungdommer er BUP også knyttet til usikkerhet.

Betyr det at noe er galt med meg? Er jeg syk? Kommer andre til å tenke annerledes om meg? Derfor er det viktig å forstå at BUP ikke bare handler om sykdom i tradisjonell forstand.

BUP står for barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk og er en del av spesialisthelsetjenesten i Norge. Målet er å hjelpe barn, ungdom og familier som strever psykisk, emosjonelt eller sosialt. Men bak denne enkle forklaringen finnes det et mer sammensatt bilde av hvordan psykisk helse faktisk fungerer.

Mer enn diagnoser

En svak forståelse av BUP kunne vært: "BUP er et sted for barn som har psykiske problemer." Det er ikke helt feil, men det blir for enkelt. En sterkere forståelse undersøker hvorfor barn og unge får det vanskelig, hvordan følelser uttrykkes forskjellig i ulike aldre, og hvordan psykisk helse henger sammen med relasjoner, skole, familie, kropp, identitet og erfaringer.

Et barn som blir stille på skolen, trenger ikke nødvendigvis å være sjenert. Kanskje bærer barnet på uro, skam eller stress som ingen ser. En ungdom som virker sint, kan egentlig være redd eller ensom. Derfor forsøker BUP ofte å forstå det som ligger bak atferden, ikke bare selve atferden.

Hvem kommer til BUP

Mange barn og ungdommer kommer til BUP fordi de har angst, depresjon, spiseforstyrrelser, søvnproblemer, traumer, konsentrasjonsvansker eller sterke følelsesmessige reaksjoner. Andre kommer fordi familien, skolen eller fastlegen merker at noe ikke fungerer som før.

Kanskje har ungdommen sluttet å møte på skolen. Kanskje trekker barnet seg unna venner. Kanskje oppstår det mye sinne hjemme. Men psykiske vansker hos barn viser seg ofte annerledes enn hos voksne.

Et barn sier ikke nødvendigvis: "Jeg føler eksistensiell uro." I stedet kan barnet få vondt i magen før skolen, bli sint over små ting eller plutselig begynne å gråte uten å forstå hvorfor. Derfor må psykisk helse hos unge ofte tolkes indirekte, nesten som undertekst i litteratur.

Hvordan barn uttrykker følelser

Hvordan barn uttrykker følelser er nært knyttet til utvikling. Små barn mangler ofte språk for kompliserte følelser. De kan ikke alltid forklare sorg, frykt eller skam direkte. Derfor uttrykkes følelsene ofte gjennom kroppen eller handlinger.

Et barn som ikke vil sove alene, trenger kanskje trygghet. En ungdom som isolerer seg på rommet, forsøker kanskje å beskytte seg mot press eller følelsen av å ikke strekke til. En sterk analyse av BUP må derfor forstå at psykisk helse handler om mer enn diagnoser. Den handler også om hvordan mennesker prøver å håndtere det som er vanskelig inni dem.

Skam og stillhet

Mange ungdommer er redde for å bli stemplet hvis de går til BUP. De frykter at andre skal tro at de er svake eller annerledes. Dette sier noe viktig om hvordan samfunnet fortsatt snakker om psykisk helse. Selv om åpenheten har blitt større, finnes det fortsatt skam knyttet til det å streve psykisk.

Noen ungdommer skjuler følelsene sine lenge før de søker hjelp. Kanskje smiler de på skolen mens de egentlig føler seg tomme. Kanskje klarer de å få gode karakterer samtidig som de har panikkanfall om natten. Dette viser at psykiske vansker ikke alltid er synlige utenfra. Mennesker kan fungere på overflaten og samtidig streve sterkt inni seg.

Relasjoner og miljø

Hvordan relasjoner påvirker psykisk helse er sentralt i BUP. Barn og unge utvikler seg aldri helt alene. Familie, venner, skole og miljø påvirker hvordan de tenker om seg selv. Hvis et barn opplever mye konflikt hjemme, kan det skape uro og usikkerhet. Hvis en ungdom føler seg utenfor sosialt, kan det gradvis påvirke selvfølelsen.

Derfor forsøker BUP ofte å forstå hele situasjonen rundt barnet, ikke bare symptomene isolert. Dette betyr ikke at foreldre automatisk har skyld hvis et barn strever. Psykisk helse er alltid sammensatt. Men relasjoner betyr mye fordi barn lærer å forstå seg selv gjennom andre mennesker.

Mange blir overrasket over at BUP ikke bare handler om samtaler med ungdommen alene. Foreldre kan også være involvert. Skolen kan bli trukket inn. Noen ganger samarbeider BUP med barnevern, PPT eller fastlege. Dette skjer fordi barns liv består av flere systemer som påvirker hverandre.

Angst og depresjon hos unge

Angst er en av de vanligste grunnene til at barn og ungdom får hjelp fra BUP. Men angst er mer komplisert enn mange tror. En svak forståelse kunne vært: "Angst betyr at man er redd." En sterkere forståelse undersøker hvordan kroppen går i alarmberedskap selv når faren ikke nødvendigvis er synlig.

Hjertet slår raskere. Tankene blir katastrofiske. Kroppen prøver å beskytte personen mot noe den opplever som truende. For noen handler dette om sosial angst. For andre handler det om panikkanfall, helseangst eller frykten for å miste kontroll.

Depresjon hos barn og unge ser heller ikke alltid ut slik voksne forventer. Mange tenker på depresjon som stille tristhet. Men hos ungdom kan depresjon også vise seg som irritasjon, sinne, tomhet eller følelsen av at ingenting betyr noe. Kanskje mister ungdommen interessen for ting de tidligere likte. Kanskje blir søvnen urolig. Kanskje trekker de seg unna venner.

Skole og identitet

Hvordan skolen påvirker psykisk helse er et viktig tema i BUP. Mange barn og ungdommer opplever skolen som mer enn et sted for læring. Skolen blir også en sosial scene hvor man sammenligner seg med andre, forsøker å passe inn og vurderer egen verdi. …