Birkebeinerne reddet kongsemnet Håkon Håkonsson ved å bære ham over fjellet på ski i 1206.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-06
Birkebeinerne er en sentral del av norsk historie og et symbol på mot, utholdenhet og lojalitet. Deres mest kjente bragd er knyttet til redningen av kongsemnet Håkon Håkonsson i 1206.
Birkebeinerne var en politisk gruppering og et militært parti i Norge under borgerkrigstiden (ca. 1130–1240). Navnet fikk de fordi de angivelig var så fattige at de måtte surre never rundt bena i stedet for sko, noe som ga dem tilnavnet «birkebeiner» (de som har bjørkenever på beina). De kjempet mot baglerne om makten i Norge, og deres hovedmål var å sikre Sverre Sigurdssons slekt, og senere Håkon Håkonsson, tronen.
Den mest legendariske hendelsen i birkebeinerhistorien fant sted vinteren 1206. Etter at kong Håkon Sverresson døde brått, var hans spedbarnssønn, Håkon Håkonsson, i fare. Baglerne var på jakt etter ham, og for å beskytte kongsemnet tok to av birkebeinernes mest betrodde menn, Torstein Skevla og Skjervald Skrukka, ham med seg over fjellet fra Lillehammer til Østerdalen. Denne farefulle ferden, utført på ski i dyp snø og bitende kulde, sikret at Håkon Håkonsson overlevde og senere kunne bli en av Norges mest betydningsfulle konger.
Historien om birkebeinerne lever videre i beste velgående i norsk kultur. Det mest kjente eksemplet er Birkebeinerrennet, et årlig langtrennsløp som går fra Rena til Lillehammer, delvis i samme rute som de historiske birkebeinerne. Deltakerne må bære en sekk som symboliserer spedbarnet Håkon Håkonsson. Birkebeinerarrangementene, som også inkluderer et terrengsykkelritt og et løp, feirer arven etter disse modige skiheltene og deres avgjørende rolle i norsk historie.