Adjektiv i norsk – bøyning og gradbøyning

Hva er et adjektiv?

Et adjektiv beskriver en egenskap: hvordan noe er, ser ut eller oppleves. Stor, liten, rød, gammel, vennlig. Test: kan du sette ordet inn i «Han er veldig ___» eller «en ___ bil», er det et adjektiv.

Samsvarsbøyning

Adjektivet må passe til kjønnet og tallet på substantivet: en fin bil, ei fin bok, et fint hus, fine biler. Hovedregelen er -t i intetkjønn og -e i flertall. Han- og hunkjønn entall får ingen ending.

Bestemt form

I bestemt form får adjektivet alltid -e: den fine bilen, det fine huset, de fine bilene. Merk dobbel bestemmelse — både den foranstilte artikkelen og endingen på substantivet må med. «Den store boka», ikke «store boka».

Gradbøyning

Tre grader: positiv (stor), komparativ (større) og superlativ (størst). Korte adjektiv får -ere og -est: fin, finere, finest. Lange adjektiv og de som ender på -isk, -ende eller -et bruker mer og mest: interessant, mer interessant, mest interessant.

Noen er uregelrette og må pugges: god – bedre – best. Ille – verre – verst. Mange – flere – flest. Få – færre – færrest.

Vanlige feil

«et fin hus» skal være «et fint hus». «store boka» skal være «den store boka». «mer bedre» er dobbel gradbøyning — det heter bare «bedre». «mer stor» skal være «større». «to fin biler» skal være «to fine biler».

Til eksamen eller norskprøven

Manglende -t i intetkjønn og manglende -e i flertall er blant de hyppigste feilene på norskprøven. På VGS brukes adjektivanalyse i tekstanalyse: tette adjektiv skaper stemning, mens fravær av dem gir en nøktern, saklig tone.