Skriftlig eksamen i Matematikk 1T – regler og strategi
Oppdatert guide til MAT1021 med høst 2026-format, ny hjelpemiddelordning fra våren 2027, tidsbruk, føring og eksamensstrategi.
Skriftlig eksamen i 1T handler like mye om føring og tidsbruk som om matematikk. Under står strategiene for hver fase av eksamensdagen, med når de brukes, hva du konkret gjør, hva som teller som dokumentasjon og hvilke kontrollspørsmål du bør stille deg selv.
Oversikten dekker 10 strategier fordelt på 4 temaer.
Før eksamen
Gjør verktøyene klare før eksamensdagen
Mål: Unngå at tekniske problemer stjeler tid fra matematikkarbeidet.
Når: Senest én uke før eksamen
Slik gjør du:
- Test innlogging og den datamaskinen du faktisk skal bruke.
- Kontroller at GeoGebra, CAS og eventuell Python-løsning fungerer uten åpne nettsøk.
- Øv på å lagre, navngi og finne igjen filer raskt.
- Gjennomfør minst ett helt eksamenssett med samme tekniske oppsett.
- Avklar med skolen eller privatistkontoret hvilke hjelpemidler og nettressurser som er tilgjengelige i din gjennomføring.
Dette teller som dokumentasjon:
- Du kan lage graf, finne nullpunkt og eksportere dokumentasjon uten å lete etter menyer.
- Du kan levere en testfil i riktig format.
- Du kjenner en alternativ metode dersom ett verktøy svikter.
Vanlig feil: Å planlegge ut fra hvilke nettsteder og programmer du bruker hjemme, uten å kontrollere eksamensoppsettet.
Kontrollspørsmål:
- Kan jeg løse en grunnleggende CAS-oppgave uten nettilgang?
- Vet jeg hvor filene lagres?
- Har jeg testet hele arbeidsflyten fra oppgave til dokumentert svar?
Tren med riktig tidsdeling
Mål: Bygg utholdenhet og lær hva du rekker i Del 1 og Del 2.
Når: De siste fire ukene
Slik gjør du:
- Ta Del 1 uten hjelpemidler i en sammenhengende økt på tre timer.
- Ta Del 2 med hjelpemidler i en egen økt på to timer.
- Marker hvor du stopper opp, og sorter feilene etter faglig hull, metodevalg eller slurv.
- Gjenta de svakeste oppgavetypene før du tar et nytt helt sett.
- Før en enkel logg over tid brukt, oppgaver forsøkt og kontrollerte feil.
Dette teller som dokumentasjon:
- Du rekker å forsøke alle oppgavene.
- Du setter av kontrolltid uten å måtte gjette.
- Du vet hvilke temaer som må repeteres før neste prøveeksamen.
Vanlig feil: Å regne gamle sett i korte økter med fasiten åpen og tro at det måler eksamensberedskap.
Kontrollspørsmål:
- Hvor mange minutter bruker jeg før jeg går videre fra en fastlåst oppgave?
- Hvilke feil gjentar seg?
- Har jeg øvd både på metode og tempo?
Hele eksamen
Kartlegg settet før du begynner å regne
Mål: Sikre raske poeng og unngå å bruke starten på feil oppgave.
Når: De første 5–10 minuttene i hver del
Slik gjør du:
- Bla gjennom alle oppgavene og merk dem som trygg, mulig eller krevende.
- Start med en oppgave du kan gjennomføre ryddig.
- Noter hvilke oppgaver som krever figur, digitalt verktøy eller lengre forklaring.
- Lag en enkel tidsgrense for hver bolk.
- Les oppgaveverbene nøye: bestem, vis, begrunn, tolk og vurder krever ulike svar.
Dette teller som dokumentasjon:
- Du har en prioritert rekkefølge.
- Du vet hvilke oppgaver som krever mest dokumentasjon.
- Du har reservert tid til kontroll.
Vanlig feil: Å starte på oppgave 1 av vane og bli sittende fast før du har sett resten av settet.
Kontrollspørsmål:
- Hva ber oppgaven faktisk om?
- Hvilke oppgaver kan jeg sikre raskt?
- Hvor mye tid tåler denne oppgaven?
Gjør besvarelsen lett å vurdere
Mål: La sensor raskt finne metode, beregning, kontroll og svar.
Når: I alle åpne oppgaver
Slik gjør du:
- Bruk samme oppgavenummer og delbokstav som i settet.
- Skill mellom beregning og konklusjon.
- Plasser figurer og digital dokumentasjon ved riktig deloppgave.
- Skriv korte forklaringer ved metodevalg og tolkning.
- Unngå at flere alternative forsøk står igjen uten å markere hvilket svar som gjelder.
Dette teller som dokumentasjon:
- Det endelige svaret er lett å finne.
- Alle vedlegg eller figurer har tydelig tilknytning til oppgaven.
- Feil forsøk er strøket eller forklart.
Vanlig feil: Å levere en lang samling beregninger uten oppgavenummer, konklusjon eller markering av hva som er endelig svar.
Kontrollspørsmål:
- Kan en utenforstående følge løsningen?
- Er endelig svar tydelig?
- Har jeg forklart hvorfor metoden svarer på oppgaven?
Bruk siste kontrollrunde systematisk
Mål: Rett høyverdifeil før innlevering.
Når: Reserverte sluttminutter i hver del
Slik gjør du:
- Kontroller at alle oppgaver du kunne gjøre, faktisk er besvart.
- Se etter fortegn, enheter, grader/radianer, avrunding og definisjonsmengde.
- Kontroller at digitale svar har input, output og tolkning.
- Sjekk at filer og papirbesvarelser er koblet til riktig oppgave.
- Les konklusjonene mot originalspørsmålet.
Dette teller som dokumentasjon:
- Besvarelsen er komplett og nummerert.
- Ingen åpenbare ugyldige løsninger står igjen.
- Alle nødvendige filer er med før innlevering.
Vanlig feil: Å bruke de siste minuttene på en helt ny vanskelig oppgave og levere resten uten kontroll.
Kontrollspørsmål:
- Har jeg svart på spørsmålet, ikke bare regnet?
- Er enheten riktig?
- Er alle vedlegg levert?
Del 1
Vis håndregningen slik at metoden kan vurderes
Mål: Gjør tankegangen etterprøvbar, også dersom sluttverdien blir feil.
Når: Gjennom hele Del 1
Slik gjør du:
- Skriv startuttrykket før du omformer.
- Bruk ett logisk steg per linje når fortegn, brøk eller parenteser er kritiske.
- Skriv hvilken metode du bruker, for eksempel faktorisering eller fullføring av kvadrat.
- Behold eksakte verdier når oppgaven krever det.
- Avslutt med en tydelig konklusjon og eventuelle enheter eller vilkår.
Dette teller som dokumentasjon:
- Sensor kan følge overgangen mellom alle vesentlige steg.
- Løsninger kontrolleres i den opprinnelige likningen når det er relevant.
- Svarmengde, definisjonsmengde eller geometriske vilkår er med.
Vanlig feil: Å hoppe fra oppgaven til et svar med så få mellomsteg at riktig metode ikke kan skilles fra gjetting.
Kontrollspørsmål:
- Har jeg vist hvorfor dette steget er lov?
- Mangler jeg en løsning eller et vilkår?
- Kan svaret kontrolleres raskt?
Bruk korte kontroller som fanger fortegn og algebrafeil
Mål: Reduser poengtap fra feil som ikke skyldes manglende forståelse.
Når: Etter hver større deloppgave
Slik gjør du:
- Sett løsningen tilbake i likningen når det er raskt mulig.
- Multipliser faktorer tilbake for å kontrollere faktorisering.
- Kontroller fortegn etter parenteser og ved flytting av ledd.
- Gjør et størrelsesoverslag før du godtar et desimaltall.
- Kontroller at svarformen samsvarer med spørsmålet.
Dette teller som dokumentasjon:
- Kontrollen er kort og synlig i besvarelsen.
- Ugyldige løsninger er forkastet med begrunnelse.
- Svarene er merket med korrekt enhet eller matematisk konklusjon.
Vanlig feil: Å spare all kontroll til slutten, når det ikke lenger er tid til å rette en kjedefeil.
Kontrollspørsmål:
- Gir svaret riktig fortegn?
- Ligger verdien i riktig intervall?
- Er alle parenteser og nevnere behandlet korrekt?
Del 2
Velg digitalt verktøy etter matematisk behov
Mål: Bruk verktøyet til å støtte metoden, ikke til å skjule den.
Når: Før hver digital beregning
Slik gjør du:
- Bestem først hva som skal finnes: graf, skjæring, nullpunkt, regresjon, likningsløsning eller simulering.
- Velg GeoGebra for grafisk utforsking og geometri, CAS for symbolsk algebra og Python for algoritmer eller simulering.
- Skriv den matematiske modellen eller likningen før kommandoen.
- Behold relevant kommando, kode eller skjermdokumentasjon.
- Tolk outputen i oppgavens kontekst.
Dette teller som dokumentasjon:
- Besvarelsen viser input, relevant output og konklusjon.
- Variabler og akser er definert.
- Avrunding og gyldighetsområde er begrunnet.
Vanlig feil: Å lime inn en graf eller et tall uten å vise hva som ble skrevet inn og hva resultatet betyr.
Kontrollspørsmål:
- Hva er den matematiske hensikten med verktøyet?
- Kan sensor se inputen min?
- Har jeg tolket resultatet med ord og enhet?
Svar komplett på modelleringsoppgaver
Mål: Koble data, modell, parameter, beregning og kritisk vurdering.
Når: Ved regresjon, prognose og praktiske modeller
Slik gjør du:
- Definer variablene og enhetene.
- Begrunn modelltypen med mønster i data eller kontekst.
- Oppgi modellen med passende presisjon.
- Tolk parameterne i situasjonen.
- Bruk modellen til beregningen og vurder gyldighetsområde, interpolasjon eller ekstrapolasjon.
Dette teller som dokumentasjon:
- Modellvalget er begrunnet.
- Parameterne er forklart med enhet.
- Modellens begrensninger er omtalt når oppgaven krever vurdering.
Vanlig feil: Å rapportere en regresjonslikning og R² uten parameterfortolkning eller vurdering av om modellen er rimelig.
Kontrollspørsmål:
- Hvorfor passer denne modellen?
- Hva betyr parameterne?
- Er svaret innenfor et forsvarlig område?
Dokumenter programmering som matematisk metode
Mål: Gjør algoritmen, koden og konklusjonen forståelig uten at sensor må gjette.
Når: Ved simulering, numerisk metode eller egen algoritme
Slik gjør du:
- Beskriv kort hva programmet skal beregne.
- Bruk variabelnavn som viser matematisk betydning.
- Vis hele den relevante koden, ikke bare utskriften.
- Ta med nødvendig output og et kontrolltilfelle.
- Forklar hva outputen betyr i oppgaven.
Dette teller som dokumentasjon:
- Algoritmen kan følges trinnvis.
- Programmet er testet mot en kjent eller enkel verdi.
- Svaret skiller mellom numerisk tilnærming og eksakt resultat.
Vanlig feil: Å levere kode uten formål, test og matematisk tolkning.
Kontrollspørsmål:
- Hva gjør løkken eller vilkåret?
- Har jeg vist relevant output?
- Hvordan vet jeg at programmet gir et rimelig resultat?
Videre i Matematikk 1T
Oppdatert eksamensordning for MAT1021
Matematikk 1T har fagkode MAT1021 og skriftlig eksamen er sentralt gitt og sentralt sensurert. For privatister er skriftlig eksamen obligatorisk; for elever er faget trekkfag. Udir oppdaterer eksamensveiledning og gjennomføringsinformasjon, så kandidaten bør alltid kontrollere sin eksamensperiode i Udirs eksamensplan og på kandidat.udir.no.
Høst 2026
Den skriftlige eksamenen 27. november 2026 varer fra klokken 09:00 til 14:00. Del 1 er satt til 09:00–12:00 og Del 2 til 12:00–14:00. Eksamensplanen oppgir ingen forberedelsesdag og Safe Exam Browser er ikke brukt for MAT1021 i denne perioden.
Ny hjelpemiddelordning fra våren 2027
Fra og med våren 2027 er matematikkeksamen fortsatt todelt, men datamaskin fjernes som tillatt hjelpemiddel på Del 2; begge delene skal dermed besvares for hånd. Datamaskin er ikke tillatt som hjelpemiddel på Del 2. På Del 1 er skrivesaker og linjal tillatt. På Del 2 kan kandidaten bruke egne notater på papir, trykte hjelpemidler og enkel vitenskapelig kalkulator.
Den enkle vitenskapelige kalkulatoren bør kunne regne med kvadratrøtter, logaritmer, sinus, cosinus og tangens og kunne beregne standardavvik. Grafiske kalkulatorer, programmerbare kalkulatorer, kalkulatorer som kan løse likninger, og enheter som kan kommunisere med andre enheter er ikke tillatt.
Udir har varslet at eksempeloppgaver i matematikk som viser hvordan Del 2 kan se ut med den nye hjelpemiddelordningen, publiseres i uke 42. Disse må ikke omtales som publiserte eller offisielle oppgaver før de faktisk er tilgjengelige.
Hvordan bruke eldre eksamenssett
Eldre sett er fortsatt verdifulle for algebra, funksjoner, trigonometri, sannsynlighet, modellering, resonnering og matematisk føring. Oppgaver som forutsetter GeoGebra, CAS, Python eller datamaskin på Del 2 må imidlertid behandles som trening under den ordningen settet ble laget for. De skal ikke brukes som bevis på hvilke hjelpemidler som er tillatt fra våren 2027.
For den nye ordningen bør eleven trene mer på manuell dokumentasjon, gode mellomsteg, papirbaserte oppslag og effektiv bruk av enkel vitenskapelig kalkulator. Digitale verktøy er fortsatt relevante i opplæringen og når man arbeider med historiske oppgaver, men de er ikke tillatt som Del 2-hjelpemiddel fra våren 2027.