Det moderne Norge tar form

Kapittel 8: Det moderne Norge tar form (1814–1914)

Historie VGS – Komplett og dyptgående læremateriale | ifingo · 60 min lesing

📌 Kompetansemål (LK20)

Dette kapittelet gir deg et solid fundament for å mestre følgende kompetansemål fra læreplanen i historie:

Samfunnsendringer: Du skal kunne gjøre rede for de økonomiske og sosiale endringene i Norge 1814–1914.

Demokratisering: Du skal kunne drøfte veien fra Grunnloven (1814) til parlamentarisme (1884) og allmenn stemmerett (1913).

Nasjonsbygging: Du skal kunne forklare industrialisering, nasjonsbygging og unionsoppløsningen i 1905.

Minoriteter: Du skal kunne reflektere over fornorskingspolitikken og dens konsekvenser for samer og kvener.

🧠 Tankekart: Det moderne Norge tar form

Modernisering og befolkningsvekst

I begynnelsen av 1800-tallet var Norge i all hovedsak et bondesamfunn. Ved unionsbruddet i 1905 var landet i ferd med å bli et moderne industrisamfunn. Moderniseringen skapte store endringer i arbeidsliv, bosetning og leve- og tenkemåter.

Industrialiseringen

Den første industrien (1840-årene)

I 1840-årene vokste de første fabrikkene fram langs Akerselva i Kristiania – tekstilindustri med spinnerier og veverier drevet av vannkraft. Tilsvarende industri ble etablert i Bergen (Arna), Trondheim og Solbergelva.

• Maskiner og fagfolk ble hentet fra Storbritannia
• Mange kvinner valgte industriarbeid fremfor tjenesteposter – høyere lønn og litt mer fritid, selv med 12-timers arbeidsdager
• I siste halvdel av 1800-tallet økte omfanget: tremasseindustri, hermetikkindustri og tobakksindustri

Barnearbeid

Mange barn måtte bidra til familiens økonomi gjennom industriarbeid, særlig i tobakks- og fyrstikkindustrien. Rundt 1870 ble det offentlig debatt etter at lærerne rapporterte om utslitte elever. Først i 1892 kom en lov med nedre aldersgrense på 12 år og maks 10 timers arbeidsdag for personer under 18 år.

Det industrielle gjennombruddet (ca. 1905)

Det store gjennombruddet kom med elektrokjemisk og elektrometallurgisk tungindustri som krevde enorme mengder energi fra fossekraft.

Sam Eyde og Norsk Hydro

• Sam Eyde (1866–1940) sikret seg rettighetene til Rjukanfossen
• Samarbeidet med professor Kristian Birkeland om å utvinne nitrogen fra lufta til kunstgjødsel
• Norsk Hydro ble etablert i desember 1905
• Kraftverk og kunstgjødselfabrikker på Notodden og Rjukan
• Rjukan vokste fra 350 innbyggere (ca. 1900) til 9000 (1920)
• Selskapet var etablert med hovedsakelig svensk og fransk kapital

Konsesjonsloven (1909)

I 1906 var tre fjerdedeler av den utbygde fossekraften eid av utlendinger. Stortingets konsesjonslov fastslo:

• Utlendinger og aksjeselskaper måtte ha konsesjon for å kjøpe fosser eller naturressurser
• Skog fikk ikke utlendinger kjøpe
• Eierne måtte bruke norsk arbeidskraft og bygge arbeiderboliger
• Hjemfallsrett: kraftverk og rørgater skulle etter et visst antall år tilbakeføres gratis til staten

Rundt 1920 hadde industri og bergverk passert jordbruket i antall sysselsatte. Prinsippet om offentlig eierskap over naturressursene er videreført til i dag.

Det store hamskiftet

Hamskiftet er en metafor forfatteren Inge Krokann brukte for de store endringene i bondesamfunnet fra midten av 1800-tallet – overgangen fra selvberging til salgsjordbruk og pengehushold.

Årsaker til hamskiftet

• Folk forlot landsbygda for byene eller Amerika – mindre arbeidskraft
• Jernbaner og dampskip gjorde billig utenlandsk korn tilgjengelig
• Nye maskiner: slåmaskin, treskemaskin, potetopptaker
• Bøndene gikk over til fedrift – kjøtt, melk og melkeprodukter til bymarkedene
• Utskiftningslovene samlet spredte jordlapper til sammenhengende areal
• Landbruksskoler ga bedre kunnskaper om moderne drift
• Norges Hypotekbank (1851) og lokale sparebanker ga lån mot pant i jorda

Hamskiftet skjedde i ulikt tempo. For en del bønder ble konkurransen og omstillingen for vanskelig, og de ga opp. …