Kolonisering og nyimperialisme

Kapittel 7: Kolonisering og nyimperialisme (1500–1900)

Historie VGS – Komplett og dyptgående læremateriale | ifingo · 60 min lesing

📌 Kompetansemål (LK20)

Dette kapittelet gir deg et solid fundament for å mestre følgende kompetansemål fra læreplanen i historie:

Årsaker og virkninger: Du skal kunne gjøre rede for årsakene til og virkningene av nyimperialismen.

Kolonisering: Du skal kunne drøfte hvordan koloniseringen påvirket både koloniserte folk og kolonimaktene.

Ideologi: Du skal kunne reflektere over imperialismens ideologiske grunnlag som sosialdarwinisme og rasisme.

Arv: Du skal kunne vurdere kolonitidens arv i dagens globale politiske og økonomiske strukturer.

🧠 Tankekart: Kolonisering og nyimperialisme

🎯 Læringsmål for kapitlet

• Gjøre rede for årsaker til nyimperialismen og koloniseringen på 1800-tallet
• Beskrive det britiske imperiets ekspansjon i India og Afrika
• Forklare Opiumskrigene og Kinas ydmykelse
• Analysere ideologiske begrunnelser som sosialdarwinisme og «den hvite manns byrde»
• Vurdere imperialismens konsekvenser for koloniserte folk og for Europa
• Drøfte ulike historikeres syn på det britiske imperiets arv

Kina og Europa – et rollebytte

Drømmen om Kina

Da europeerne startet sine oversjøiske reiser på 1400- og 1500-tallet, var Kina fremdeles verdens mest avanserte sivilisasjon. Kineserne så på seg selv som «Midtens rike» – verdens midtpunkt. Europeerne hadde lite å tilby som vakte deres interesse.

• I 1517 seilte portugisiske skip til Guangdongprovinsen, men ble ikke tatt godt imot. Kineserne betraktet utlendinger som «mennesker med skitne hjerter».
• I 1521 beordret kineserne portugiserne til å forlate landet. Mange ble arrestert, torturert og henrettet.
• Portugiserne kom likevel tilbake – i 1557 fikk de anerkjent Macau som offisiell handelsstasjon.

Det som lokket mest, var muligheten til å tjene penger. I Kina fantes krydder, te, porselen og silke. Samtidig var det lite kineserne ønsket å importere utenfra.

Sølvets betydning for verdenshandelen

I 1581 vedtok den kinesiske keiseren at all skatt skulle betales i sølv. Kina hadde lite sølv selv, men enorme forekomster var oppdaget i Sør-Amerika. Sølv ble den første verdensvalutaen:

• Et handelsnettverk mellom Kina, Manila (Filippinene), Mexico og Spania kom i stand.
• Kinesisk porselen og silke ble byttet mot søramerikansk sølv.
• Både den spanske kongen og den kinesiske keiseren ble svært rike.

🔑 Nøkkelbegrep: Sølv som verdensvaluta

På 1500–1600-tallet fungerte sølv fra Latin-Amerika som en global valuta. Det koblede den kinesiske og den spanske/europeiske økonomien sammen i et tidlig globalt handelssystem – det første av sitt slag i historien.

Økende spenning mellom Kina og Vesten

Det britiske Østindiakompaniet var en viktig pådriver for å åpne Kina. Det hadde monopol på importen av te til Storbritannia. I 1793 forsøkte en britisk delegasjon å overtale keiser Qianlong til å gi dem større tilgang – forespørselen ble kontant avvist.

Endelig fant britene et produkt kineserne ville ha: opium. Det vanedannende stoffet, dyrket i India, flommet inn i Kina. Omkring 1830 var opium Storbritannias mest lønnsomme naturprodukt på verdensmarkedet. Millioner av kinesere ble narkomane.

• I 1839 sendte keiserens kommissær Lin Zexu et brev til dronning Victoria og krevde stans i opiumshandelen.
• Kineserne beslagla og destruerte store lagre med opium i Kanton.
• Britene betraktet dette som en fiendtlig handling.

Opiumskrigen og Kinas ydmykelse

I 1842 brøt den første opiumskrigen ut. Moderne dampdrevne kanonbåter og avanserte våpen ga britene lett match mot den kinesiske marinen.

Kineserne måtte skrive under Nanjing-traktaten:

• Britene fikk fri adgang til flere nye havner.
• De fikk øya Hongkong som eget territorium.
• Opiumsimporten fikk fortsette.
• De neste 50 årene måtte Kina kjempe fem mislykkede kriger til mot utenlandske imperialiststater.

Den fremmede innflytelsen var først og fremst økonomisk – imperialiststatene forsøkte ikke å ta den politiske kontrollen, men krevde fritak fra kinesisk lovgivning. Dersom kineserne protesterte, svarte imperialistene med kanonbåtdiplomati.

🔑 Nøkkelbegrep: Kanonbåtdiplomati

Kanonbåtdiplomati betegner bruken av militære trusler – gjerne ved å stille opp krigsskip – for å tvinge et svakere land til å inngå handelsavtaler eller gi etter for politiske krav. Britene brukte denne metoden mot Kina og andre asiatiske stater. …