De tidligste mennesker og samfunn: fra steinalder og jordbrukets framvekst til tidlige komplekse samfunn. Bygg kronologi og bruk stoffet til å forklare årsak og virkning, aktør og struktur, brudd og kontinuitet og historiske perspektiver.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-08-31
Historie VGS – Komplett og dyptgående læremateriale | ifingo · 60 min lesing
Dette kapittelet gir deg et solid fundament for å mestre følgende kompetansemål fra læreplanen i historie:
Skaffe seg mat og bruke naturressurser: Du skal kunne gjøre rede for viktige endringer i hvordan mennesker har skaffet seg mat fra jeger- og samlertilværelsen til jordbruket og de første sivilisasjonene.
Brudd og kontinuitet: Du skal kunne drøfte i hvilken grad utviklingen fra forhistorien til Mesopotamia har vært preget av brudd eller kontinuitet — hva endret seg, og hva forble likt?
Demografiske endringer: Du skal kunne presentere viktige demografiske endringer (befolkningsvekst etter jordbruket) og vurdere årsakene til dem.
Handel og maktforhold: Du skal kunne gjøre rede for hvordan handel og økonomiske systemer i de første sivilisasjonene påvirket maktforhold mellom konger, prester, handelsmenn og vanlige bønder.
Den kognitive revolusjonen: Du skal kunne forklare hva den kognitive revolusjonen innebar og reflektere over hvordan den la grunnlaget for språk, kultur og sivilisasjon.
Menneskets historie begynner i Afrika. Gjennom millioner av år utviklet ulike menneskearter seg på det afrikanske kontinentet. For omtrent 300 000 år siden dukket Homo sapiens – det tenkende mennesket – opp. Drevet av klimaendringer og behov for nye næringskilder spredte menneskene seg gradvis til resten av verden.
Etter utvandringen fra Afrika gjennomgikk Homo sapiens en kognitiv revolusjon som la grunnlaget for språk, kultur og symbolsk tenkning. Oppfinnelsen av jordbruket rundt 10 000 f.Kr. markerte et avgjørende vendepunkt: faste bosettinger, matoverskudd og sosiale forskjeller. Langs de store elvene vokste de første sivilisasjonene fram med skriftspråk, religion og avansert administrasjon.
Før det moderne mennesket fantes flere andre menneskearter. Disse er noen av de viktigste:
Menneskets stamtre strekker seg flere millioner år tilbake. De eldste kjente levningene av Homo sapiens er rundt 300 000 år gamle og er funnet i Marokko. Før det moderne mennesket fantes flere andre menneskearter:
| Art | Kjennetegn |
|---|---|
| Australopithecus | En av de tidligste oppreiste primatene |
| Homo habilis | «Det hendige mennesket», tidlig verktøybruk |
| Homo erectus | De første som vandret ut av Afrika |
| Homo heidelbergensis | Mulig stamfar til både neandertalere og Homo sapiens |
| Homo neanderthalensis | Neandertalerne, tilpasset det kalde europeiske klimaet |
| Homo sapiens | Det moderne mennesket, oppsto i Afrika |
Et slående trekk ved de tidlige menneskeartenes historie er hvor lite levemåten forandret seg over enormt lange tidsperioder. Generasjon etter generasjon kopierte de hverandres måte å gjøre ting på. Steinøksa var det viktigste redskapet, og utformingen var nesten den samme gjennom millioner av år.
Når forskere finner gamle fossiler, står de overfor flere utfordringer. Levningene består ofte bare av noen få fragmenter – et brukket skjelettbein, en hodeskalle eller noen tenner. Med disse puslespillbitene forsøker de å rekonstruere kroppens anatomi.
Nye funn fører stadig til at historien om menneskets utvikling må revideres. Da levningene fra Marokko ble funnet i 2017, ble det eldste kjente Homo sapiens plutselig 100 000 år eldre enn man hadde antatt.
For omtrent 50 000 år siden skjedde noe avgjørende. Homo sapiens utviklet nye kognitive evner som forandret alt. Den israelske historikeren Yuval Noah Harari kaller denne overgangen for den kognitive revolusjonen.
Et gjennombrudd i Homo sapiens' tenkeevne for ca. 50 000 år siden som ga evnen til avansert språk, abstrakt tenkning, planlegging og myteskaping. Definert av historikeren Yuval Noah Harari. …
Du bør kunne plassere perioden kronologisk, forklare sentrale årsaker og konsekvenser, bruke relevante fagbegreper og vise hvordan kilder, aktører, strukturer og perspektiver påvirker historiske forklaringer.
Temaet kan inngå i spørsmål om årsak og virkning, aktør og struktur, brudd og kontinuitet, sammenligning, kildeanalyse og drøfting. Hva som er relevant, avhenger av problemstillingen.