Ferdig labrapport: bestem en ukjent masse ved å bruke bevaring av bevegelsesmengde i et støt mellom to vogner på luftbane.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-09
Bevegelsesmengde er bevart i et støt. Det betyr at hvis du kjenner massen og farten til den ene vogna, og måler fartene før og etter, kan du regne ut massen til den andre – selv om du aldri har veid den. Du bruker fysikk som en vekt.
Mange elever søker etter ukjent masse med bevegelsesmengde, bevaring av bevegelsesmengde forsøk, støt på luftbane i Fysikk 1, p før lik p etter og finne masse fra en kollisjon når de skal skrive labrapport eller forberede seg til muntlig-praktisk. Dette forsøket er elegant fordi det snur en bevaringslov til et måleverktøy: du bestemmer en masse uten å legge den på en vekt i det hele tatt.
Det fysiske poenget er at den totale bevegelsesmengden p = m·v er bevart i et støt uten ytre krefter. Lar du en vogn med kjent masse støte mot en vogn i ro, og måler fartene før og etter, kan du sette opp p_før = p_etter og løse for den ukjente massen. I et uelastisk støt, der vognene henger sammen etterpå, er dette spesielt enkelt fordi det bare er én ukjent fart etter støtet. Et viktig poeng for et sterkt svar er at bevegelsesmengde er bevart, men kinetisk energi er det ikke i et uelastisk støt – noe energi går til varme og deformasjon. Forsøket knytter Fysikk 1-temaet bevegelsesmengde til en konkret måling du kan kontrollere ved å veie vogna til slutt.
Dette søker elever ofte hjelp tilBestemme en ukjent masse ved å la den støte sammen med en vogn med kjent masse på en luftbane, og bruke bevaring av bevegelsesmengde.
Den totale bevegelsesmengden er den samme før og etter støtet. Ut fra fartsmålingene kan den ukjente massen regnes ut, og resultatet bør stemme med en veiing på vekt.
Eksempel med kjent vogn m₁ = 0,50 kg mot ukjent vogn i ro:
| Størrelse | Verdi |
|---|---|
| Fart før, v₁ | 0,80 m/s |
| Felles fart etter, v | 0,30 m/s |
| Utregnet ukjent masse m₂ | 0,83 kg |
| Veid masse m₂ | 0,81 kg |
Den utregnede massen (0,83 kg) stemmer godt med den veide (0,81 kg). Det lille avviket skyldes litt friksjon på banen og usikkerhet i fartsmålingene.
Bevegelsesmengde er p = m·v. I et støt uten ytre krefter er den totale bevegelsesmengden bevart. For et uelastisk støt der vognene henger sammen etterpå:
m₁·v₁ = (m₁ + m₂)·v
Her er m₁ og v₁ kjent, og v er målt etter støtet. Løser vi for den ukjente massen, får vi m₂ = m₁·(v₁ − v)/v. Kinetisk energi er ikke bevart i et uelastisk støt – noe går til varme og deformasjon – men bevegelsesmengden er det.
Bevegelsesmengde er bevart fordi det ikke virker ytre krefter under støtet. Kinetisk energi går delvis tapt til varme og deformasjon i et uelastisk støt.
Hva må være oppfylt for at metoden skal virke?Du må kjenne den ene massen og kunne måle fartene før og etter. Friksjon og ytre krefter må være små i forhold til kreftene i støtet.
Hvordan løser du ut den ukjente massen?Fra m₁v₁ = (m₁+m₂)v får du m₂ = m₁(v₁ − v)/v.
Nei, men det er enklest. Da har du bare én ukjent fart etterpå. Et elastisk støt krever to likninger.
Hva om banen har friksjon?Litt friksjon gir et lite avvik. Bruk en luftbane for å holde friksjonen liten, eller mål fartene tett opp mot støtet.
Kan jeg finne massen uten å veie den i det hele tatt?Ja, det er hele poenget: bevegelsesmengde lar deg bestemme massen fra fartsmålinger alene.
På muntlig-praktisk vil sensor høre at du forstår bevaringsloven, ikke bare at du fant en masse. Disse punktene løfter svaret fra godt til svært godt:
En god drøfting forklarer hvorfor den utregnede massen avviker litt fra den veide. Den viktigste årsaken er friksjon på banen: selv en luftbane har litt friksjon, og den bremser vognene en aning mellom målepunktene. Da blir farten du måler litt lavere enn den var i selve støtet, og det forplanter seg til den utregnede massen. Derfor lønner det seg å måle fartene så tett opp mot støtet som mulig.
I tillegg er det usikkerhet i fartsmålingene fra fotocellene, og vognene henger kanskje ikke helt perfekt sammen etter støtet, slik at litt energi spretter tilbake i stedet for at de følges helt. Et viktig poeng å få fram er at bevegelsesmengde er bevart selv om kinetisk energi delvis går tapt – tapet av kinetisk energi er ikke en feilkilde, men en egenskap ved det uelastiske støtet. For å forbedre forsøket bør du bruke en luftbane, sørge for at vognene fester seg godt til hverandre, og gjenta målingen flere ganger.
Bevegelsesmengde er masse ganger fart, p = m·v, og i et støt uten ytre krefter er den totale bevegelsesmengden den samme før og etter. Jeg lar en vogn med kjent masse støte mot en vogn i ro, og siden de henger sammen etterpå, har jeg m₁v₁ = (m₁ + m₂)v. Her kjenner jeg m₁ og v₁, og jeg måler den felles farten v etterpå, så jeg kan løse for den ukjente massen: m₂ = m₁(v₁ − v)/v. Til slutt veier jeg vogna og sammenligner. Jeg passer på å si at bevegelsesmengden er bevart, men at kinetisk energi delvis går tapt til varme og deformasjon i et uelastisk støt.
I en labrapport om dette forsøket bør du skrive opp bevaringen eksplisitt: m₁·v₁ = (m₁ + m₂)·v for et uelastisk støt, og løse symbolsk for den ukjente massen, m₂ = m₁·(v₁ − v)/v, før du setter inn tall. Det sterkeste grepet er å sammenligne den utregnede massen med en veiing på vekt til slutt – da har du to uavhengige bestemmelser av samme størrelse, og det viser at metoden faktisk fungerer.
I drøftingen forklarer du hvorfor den utregnede og den veide massen ikke blir helt like. Litt friksjon på banen bremser vognene mellom målepunktene, vognene henger kanskje ikke helt perfekt sammen slik at litt energi spretter tilbake, og fartsmålingene fra fotocellene har en viss usikkerhet. En grundig rapport understreker også skillet som ofte gir best uttelling: bevegelsesmengden er bevart, men kinetisk energi går delvis tapt til varme og deformasjon i et uelastisk støt. Pass på fortegn dersom vognene beveger seg i hver sin retning.
Øv på støtforsøket og resten av Fysikk 1 med oppgaver, eksamenstrener og kapittelgjennomgang.
Til eksamenstreneren