Ferdig labrapport: bestem den høyeste farten til en planpendel i bunnpunktet ved hjelp av energibevaring og fotocelle, og sammenlign med v = √(2gh).
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-09
En pendel som slippes fra siden, beveger seg raskest når den passerer det laveste punktet. Der er all potensiell energi blitt kinetisk energi. Måler du fallhøyden, kan du forutsi den høyeste farten – og sjekke den med en fotocelle.
Mange elever søker etter planpendel fart forsøk, energibevaring pendel, maksimal fart i bunnpunktet, fotocelle pendel Fysikk 1 og v = √(2gh) når de skal skrive labrapport eller forberede seg til muntlig-praktisk. Denne siden samler teorien, framgangsmåten, måledata, energibetraktningen, feilkildene og de typiske sensorspørsmålene på ett sted, slik at du både forstår forsøket og kan svare presist på prøven.
Kjernen i forsøket er at mekanisk energi er bevart når friksjon og luftmotstand er små. Den potensielle energien E_p = mgh som loddet har øverst, blir til kinetisk energi E_k = ½mv² i bunnpunktet. Setter du disse like store, faller massen ut, og du står igjen med en fartsformel som bare avhenger av fallhøyden h og tyngdeakselerasjonen g. Forsøket er derfor en konkret måte å teste energibevaring på i praksis, og det knytter Fysikk 1-temaet mekanisk energi direkte til en måling du kan stole på.
Dette søker elever ofte hjelp tilBestemme den høyeste farten en planpendel har i bunnpunktet, og vise at den følger av energibevaring: v = √(2gh).
Farten i bunnpunktet avhenger bare av høyden loddet faller, ikke av massen. Slipper du fra dobbel høyde, øker farten med faktoren √2.
Målt fart i bunnpunktet for ulike fallhøyder:
| Fallhøyde h (m) | v = √(2gh) (m/s) | Målt v (m/s) |
|---|---|---|
| 0,05 | 0,99 | 0,96 |
| 0,10 | 1,40 | 1,36 |
| 0,15 | 1,72 | 1,66 |
| 0,20 | 1,98 | 1,90 |
Målt fart ligger litt under den teoretiske, men følger samme mønster: dobler du høyden, øker farten med rundt √2. Det lille avviket skyldes friksjon i opphenget og luftmotstand.
Når pendelen svinger ned, omdannes potensiell energi til kinetisk energi. I bunnpunktet er all potensiell energi brukt opp:
m·g·h = ½·m·v² ⟹ v = √(2gh)
Massen forsvinner, så farten avhenger bare av fallhøyden h og g. Legg merke til at h er den vertikale høyden loddet faller, ikke lengden på buen. Den virkelige farten blir litt lavere fordi friksjon i opphenget og luftmotstand fjerner litt energi underveis.
Den vertikale høydeforskjellen mellom utgangspunktet og bunnpunktet, ikke buelengden pendelen følger.
Hvorfor er målt fart litt lavere enn beregnet?Fordi friksjon i opphenget og luftmotstand omdanner litt mekanisk energi til varme, så ikke all potensiell energi blir kinetisk.
Spiller massen til loddet noen rolle?Nei. Massen faller ut av energilikningen, så farten i bunnpunktet er den samme for et lett og et tungt lodd ved samme høyde.
Nei. Her ser vi på farten i bunnpunktet og energibevaring, ikke på svingetiden T = 2π√(L/g).
Hvorfor måler vi i bunnpunktet?Fordi farten er størst der, og fotocellen gir mest pålitelig avlesning når bevegelsen er rett gjennom.
Hva om jeg ikke har fotocelle?Du kan filme bevegelsen og bruke videoanalyse til å finne farten i bunnpunktet.
På muntlig-praktisk er det ikke nok å lese av en fart – sensor vil høre at du forstår hvorfor energibevaring gir nettopp denne farten. Disse punktene løfter svaret fra godt til svært godt:
En god drøfting forklarer hvorfor den målte farten systematisk ligger litt under den beregnede. Den viktigste årsaken er at mekanisk energi ikke er helt bevart i praksis: friksjon i opphengspunktet og luftmotstand på loddet omdanner litt energi til varme på vei ned. Derfor blir ikke all den potensielle energien til kinetisk energi, og farten i bunnpunktet blir litt lavere enn v = √(2gh) tilsier.
Du bør også vurdere selve målingen. Hvis fotocellen ikke står nøyaktig i det laveste punktet, måler den farten litt før eller etter bunnpunktet, der den er litt lavere. Unøyaktig avlesning av fallhøyden h slår direkte inn i den beregnede farten, og hvis du dytter pendelen i stedet for å slippe den, tilfører du ekstra energi. For å forbedre forsøket bør du bruke et tungt og kompakt lodd, plassere fotocellen presist, slippe uten startfart og gjenta hver høyde flere ganger.
Når du svinger pendelen ned fra siden, har loddet potensiell energi øverst og null fart. På vei ned omdannes den potensielle energien til kinetisk energi, og i det laveste punktet er all den potensielle energien blitt til kinetisk – derfor er farten størst der. Setter jeg mgh = ½mv², ser jeg at massen forkortes bort, og jeg står igjen med v = √(2gh). Farten i bunnpunktet avhenger altså bare av fallhøyden, ikke av hvor tungt loddet er. At den målte farten blir litt lavere enn beregnet, skyldes friksjon og luftmotstand som fjerner litt energi underveis.
I en labrapport om planpendelen bør du knytte hver observasjon til energibevaring. Start med å skrive opp E_p = E_k, vis at dette gir v = √(2gh), og presiser at h er den vertikale fallhøyden. Sett deretter målt og beregnet fart side om side i en tabell, og regn ut det prosentvise avviket for hver fallhøyde. Da blir det tydelig at avviket er systematisk – den målte farten ligger litt under den beregnede – og det peker mot energitap som forklaring.
I drøftingen forklarer du hvorfor energibevaringen ikke er helt perfekt i praksis. Friksjon i opphengspunktet og luftmotstand på loddet omdanner litt mekanisk energi til varme underveis, og avviket vokser gjerne litt med farten fordi luftmotstanden øker. En sterk rapport nevner også at en feilplassert fotocelle, der strålen ikke treffer akkurat det laveste punktet, gir en litt for lav avlesning. Slik viser du at du forstår både modellen og målemetoden.
Øv på pendelforsøket og resten av Fysikk 1 med oppgaver, eksamenstrener og kapittelgjennomgang.
Til eksamenstreneren