Pendelforsøk i Fysikk 1: mål svingetid for ulike pendellengder, T = 2π√(L/g), plott T² mot L og bestem tyngdeakselerasjonen g, sensorspørsmål med svar, tips og elevfeil.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-10-13
En pendels svingetid avhenger nesten bare av lengden – ikke av massen eller hvor langt du slipper den (ved små utslag). Det lar deg bruke en enkel snor og et lodd til å måle tyngdeakselerasjonen g ganske nøyaktig.
Undersøke hvordan svingetiden til en pendel avhenger av lengden, og bruke sammenhengen til å bestemme tyngdeakselerasjonen g.
Svingetiden øker med lengden, men ikke lineært. T² er proporsjonal med L, så en graf av T² mot L blir en rett linje.
Mange elever søker etter pendel svingetid Fysikk 1, bestem g med pendel, T = 2π√(L/g), matematisk pendel forsøk, periode og pendellengde og pendel labrapport. På denne siden finner du teorien, framgangsmåten, målingene, feilkildene og sensorspørsmålene samlet, slik at du kan linjearisere riktig og bestemme tyngdeakselerasjonen g fra en graf.
Forsøket hører hjemme i svingnings- og mekanikkdelen av Fysikk 1. Tanken er enkel: svingetiden til en pendel avhenger nesten bare av lengden og av tyngdeakselerasjonen g, gjennom sammenhengen T = 2π√(L/g). Verken massen til loddet eller størrelsen på utslaget er med i formelen, så lenge utslaget er lite. Det gjør pendelen til et presist måleinstrument for g: du måler lengde og tid, som begge er enkle å måle nøyaktig, og leser av g fra grafen. Ved å plotte T² mot L i stedet for T mot L får du en rett linje, og stigningstallet gir deg g direkte.
Resten av siden svarer på nettopp disse spørsmålene. Bruk begrepene svingetid, matematisk pendel, tyngdeakselerasjon, amplitude, linjearisering og stigningstall presist, så blir både rapporten og den muntlige forklaringen ryddig.
Lengre pendel gir lengre svingetid, men ikke proporsjonalt. Du finner at:
| Lengde L (m) | Svingetid T (s) | T² (s²) |
|---|---|---|
| 0,25 | 1,00 | 1,00 |
| 0,50 | 1,42 | 2,01 |
| 1,00 | 2,01 | 4,04 |
Stigningstallet til T²-mot-L-grafen gir g rundt 9,8 m/s².
For en matematisk pendel (punktmasse i en masseløs snor) med små utslag er svingetiden:
T = 2π·√(L/g)
der T er svingetiden (perioden), L er lengden og g er tyngdeakselerasjonen. Legg merke til at verken massen eller utslaget er med – derfor svinger en tung og en lett pendel av samme lengde like raskt.
Kvadrerer du uttrykket, får du T² = (4π²/g)·L. Det betyr at T² er proporsjonal med L. Plotter du T² mot L, blir det en rett linje med stigningstall a = 4π²/g. Da kan du finne g av grafen:
g = 4π²/a
Pendelen er en god måte å måle g på fordi tid og lengde er lette å måle nøyaktig, og fordi mange svingninger gir liten relativ tidsfeil.
Først og fremst lengden L og tyngdeakselerasjonen g, gjennom T = 2π√(L/g). Ved små utslag avhenger den verken av massen eller av utslaget.
Hvorfor svinger en tung og en lett pendel like raskt?Fordi massen ikke står i formelen T = 2π√(L/g). En større masse gir både større tyngdekraft og større treghet, og de to effektene opphever hverandre.
Hvorfor plotter du T² mot L og ikke T mot L?Fordi T = 2π√(L/g) ikke er lineær. Kvadrerer du, får du T² = (4π²/g)·L, som er lineær. Da blir grafen en rett linje du lett kan finne stigningstallet til.
Hvordan finner du g av grafen?Stigningstallet er a = 4π²/g. Du leser av stigningstallet fra T²-mot-L-linjen og regner ut g = 4π²/a.
Hvorfor tar du tida på mange svingninger i stedet for én?For å redusere den relative tidsfeilen. Reaksjonstiden din er en fast feil; fordeler du den på 10–20 svingninger, blir feilen per svingning mye mindre.
Hvorfor må utslaget være lite?Fordi formelen T = 2π√(L/g) bare gjelder tilnærmet for små utslag (under ca. 10°). Ved store utslag øker svingetiden litt, og sammenhengen blir ikke lenger så enkel.
Hva er en feilkilde i forsøket, og hvordan reduserer du den?Unøyaktig tidtaking og lengdemåling. Du reduserer den ved å telle mange svingninger, måle til loddets midte og gjenta målingene.
Hvordan ville pendelen oppført seg på månen?Tyngdeakselerasjonen er mindre på månen (~1,6 m/s²), så pendelen ville svingt langsommere – T blir større fordi g er mindre i T = 2π√(L/g).
Fordi tid og lengde er enkle å måle nøyaktig, og fordi mange svingninger gjør tidsfeilen liten. Da gir T = 2π√(L/g) en presis verdi for g.
Hva er forskjellen på svingetid og frekvens?Svingetiden T er tiden for én svingning. Frekvensen f er antall svingninger per sekund. De henger sammen som f = 1/T.
Gjelder formelen for alle utslag?Nei, bare tilnærmet for små utslag (under ca. 10°). Ved større utslag øker svingetiden litt, og den enkle formelen stemmer ikke like godt.
Hvorfor stopper pendelen til slutt?På grunn av luftmotstand og friksjon i opphenget, som gradvis tar energi ut av svingningen. Amplituden minker, men svingetiden holder seg nesten lik.
For en matematisk pendel med små utslag er svingetiden T = 2π√(L/g). Denne sammenhengen er ikke lineær: svingetiden øker med kvadratroten av lengden, så en graf av T mot L blir en bøyd kurve. Det er vanskelig å lese et stigningstall av en kurve. Kvadrerer du i stedet uttrykket, får du T² = (4π²/g)·L. Nå er T² proporsjonal med L, og en graf av T² mot L blir en rett linje gjennom origo. Stigningstallet til linjen er a = 4π²/g, og dermed kan du regne ut tyngdeakselerasjonen som g = 4π²/a. Dette er kjernen i metoden: du gjør et ikke-lineært forhold lineært for å kunne lese av en størrelse presist.
At verken massen eller utslaget står i formelen, er ikke en forenkling vi velger – det følger av fysikken. En tyngre pendel påvirkes av en større tyngdekraft, men har samtidig større treghet, og de to effektene opphever hverandre nøyaktig. Derfor svinger en tung og en lett pendel av samme lengde like raskt. Kravet om lite utslag (under ca. 10°) kommer av at formelen bygger på en tilnærming som bare gjelder for små vinkler; ved store utslag øker svingetiden litt, og sammenhengen blir ikke lenger så enkel. Til slutt: ved å ta tida på mange svingninger og dele på antallet, fordeler du reaksjonstidsfeilen din på flere perioder, slik at den relative feilen per svingning blir mye mindre. Det er derfor pendelen gir en så presis verdi for g.
Fordi tid og lengde er enkle å måle nøyaktig, og fordi mange svingninger gjør tidsfeilen liten. Da gir T = 2π√(L/g) en presis verdi for g.
Hvorfor plotter jeg T² mot L og ikke T mot L?Fordi T = 2π√(L/g) ikke er lineær. Kvadrerer du, får du T² = (4π²/g)·L, som er lineær. Da blir grafen en rett linje du lett kan finne stigningstallet til.
Hvordan finner jeg g av grafen?Stigningstallet til T²-mot-L-linjen er a = 4π²/g. Du leser av stigningstallet og regner ut g = 4π²/a.
Hvorfor svinger en tung og en lett pendel like raskt?Fordi massen ikke står i formelen. En større masse gir både større tyngdekraft og større treghet, og de to effektene opphever hverandre.
Gjelder formelen for alle utslag?Nei, bare tilnærmet for små utslag (under ca. 10°). Ved større utslag øker svingetiden litt, og den enkle formelen stemmer ikke like godt.
Hvordan ville pendelen oppført seg på månen?Tyngdeakselerasjonen er mindre på månen (~1,6 m/s²), så pendelen ville svingt langsommere. T blir større fordi g er mindre i T = 2π√(L/g).
Øv på flere Fysikk 1-forsøk og eksamensoppgaver med fasit.
Gå til Fysikk 1