Fysikk 1 muntlig-praktisk eksamen 2026

To sentrale temaer til muntlig-praktisk eksamen i Fysikk 1 våren 2026 – Mekanikk og bevegelse, og Energi – med kompetansemål, forsøk og forberedelsesplan.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-10-13

Fysikk 1 muntlig-praktisk eksamen 2026

Øv på to brede Fysikk 1-temaer – Mekanikk og bevegelse, og Energi – med kompetansemål, et relevant praktisk eksempel og en konkret forberedelsesplan.

Skal du opp til muntlig-praktisk eksamen i Fysikk 1 (REA3038) i 2026? Eksamen er lokalt utarbeidet og sensurert, så oppgave, tema og praktisk innslag kan variere. På denne siden bruker vi Mekanikk og bevegelse og Energi som to brede øvingstemaer knyttet til kompetansemålene i FYS01-02.

Slik er muntlig-praktisk eksamen

  • Form: muntlig-praktisk og lokalt gitt. Tidsrammen er inntil 45 minutter per kandidat.
  • Forberedelse: elever skal ha en forberedelsesdel. For privatister avgjør fylkeskommunen om det skal være forberedelsesdel ved lokalt gitt eksamen.
  • Praktisk del: du må være forberedt på å vise praktisk kompetanse, for eksempel gjennom forsøk, målinger, data eller forklaring av et praktisk oppsett. Det konkrete innslaget fastsettes lokalt.
  • Vurdering: karakteren skal uttrykke kompetansen du viser på eksamen, med grunnlag i læreplanen.

Les den fullstendige guiden til muntlig-praktisk eksamen for mer om format, øving og forberedelse.

⚠️ Kildepresisjon

Det finnes ikke én nasjonal liste med faste Fysikk 1-temaer eller forsøk for våren 2026. Temaene under er valgt som øving ut fra gjeldende kompetansemål. Friksjonskoeffisient er et publisert eksempel på et mulig praktisk innslag for REA3038 hos Trøndelag fylkeskommune, men det er ikke en garanti for hva du får på din eksamen. Sjekk alltid informasjonen fra skolen eller fylkeskommunen som gjennomfører eksamen.

På denne siden

  1. Øvingstema 1: Mekanikk og bevegelse
  2. Øvingstema 2: Energi
  3. Eksempel på praktisk innslag: friksjonskoeffisient
  4. Slik forbereder du deg
  5. Ofte stilte spørsmål

Øvingstema 1: Mekanikk og bevegelse

Dette temaet dekker rettlinjet bevegelse, krefter, Newtons lover, bevegelsesmengde og overgangen mellom bevegelse og energi. Du skal kunne beskrive bevegelse med grafer og bevegelseslikninger, regne med krefter, og forklare bevaring av bevegelsesmengde og energi.

Relevante kompetansemål (LK20):
  • planlegge og gjennomføre forsøk, analysere data og trekke konklusjoner
  • vurdere, bruke og lage modeller til å beskrive og forutsi fysiske fenomener
  • utforske, analysere og beskrive rettlinjet bevegelse
  • forstå sammenhenger mellom krefter, bevegelse og energi, og bruke dem til å gjøre beregninger
  • bruke numeriske metoder og programmering til å modellere og utforske bevegelse i situasjoner der akselerasjonen ikke er konstant
  • forstå og gjøre rede for konsekvenser av at bevegelsesmengde og energi er bevart, og bruke dette i beregninger
  • utforske hvordan energi kan gå fra en form til en annen, og vurdere energikvalitet og virkningsgrad i slike overganger

Øv på dette:fart og akselerasjon · Newtons 2. lov · skråplan og friksjon · bevegelsesmengde og støt · arbeid og energi · interaktive simuleringer.

Øvingstema 2: Energi

Energitemaet binder sammen mekanisk energi, elektrisk energi, termisk energi og stråling. Du skal gjøre rede for teori og ulike anvendelser: energibevaring og virkningsgrad, effekt i elektriske kretser, temperatur og varme, og strålingsbalansen til jorda (drivhuseffekten og klima).

Relevante kompetansemål (LK20):
  • planlegge og gjennomføre forsøk, analysere data og trekke konklusjoner
  • vurdere, bruke og lage modeller til å beskrive og forutsi fysiske fenomener
  • forstå og gjøre rede for konsekvenser av at bevegelsesmengde og energi er bevart, og bruke dette i beregninger
  • utforske hvordan energi kan gå fra en form til en annen, og vurdere energikvalitet og virkningsgrad i slike overganger
  • gjøre rede for sammenhengene mellom ladning, spenning og elektrisk energi, og utforske effektomsetning i elektriske kretser
  • forstå begrepet temperatur og forklare hvordan tilført varme til et system fører til temperaturendring i dette systemet
  • utforske, sammenligne og beskrive stråling fra legemer med ulik temperatur og overflate
  • bruke modeller av strålingsbalansen til jorda til å gjøre beregninger, og vurdere hvordan endringer på jordoverflaten og i atmosfæren påvirker denne balansen

Øv på dette:arbeid, energi og effekt · varme og termofysikk · Ohms lov og effekt i kretser · bølger og stråling · strålingslovene (Wien, Stefan–Boltzmann).

Eksempel på praktisk innslag: friksjonskoeffisient med trekking av planke med lodd

Dette er et relevant øvingsforsøk som passer til begge temaene – det handler om krefter og friksjon (Mekanikk), og om at mekanisk energi går over til varme gjennom friksjon (Energi). Trøndelag fylkeskommune publiserer friksjonskoeffisient som ett av flere mulige praktiske innslag for REA3038.

🧪 Slik gjør du det

  1. Legg en planke (eller kloss) på et vannrett bord, og legg eventuelt lodd oppå for å øke normalkraften.
  2. Fest en fjærvekt og trekk planken med jevn fart langs bordet. Les av drakraften.
  3. Ved jevn fart er drakraften lik friksjonskraften: R = drakraften (Newtons 1. lov – netto kraft er null).
  4. Normalkraften er tyngden av planke + lodd: N = (mplanke + mlodd)·g.
  5. Friksjonskoeffisienten: μ = R / N.
  6. Gjenta med flere lodd, og plott R mot N. Stigningstallet til den rette linja er μ.

Vis fram måledata i en tabell og en graf, og diskuter feilkilder (ujevn fart, ujevnt underlag, avlesningsusikkerhet). Se flere forsøk og labrapporter.

🎯 Slik viser du sterk kompetanse i forsøket

Forklar hvorfor konstant fart gir R = drakraften når nettokraften er null. Plott R mot N og bruk stigningstallet til å bestemme μ, og drøft hvorfor flere målinger gir et bedre grunnlag enn én enkelt måling. Knytt også forsøket til energi: arbeidet mot friksjon, W = R·s, fører til energioverføring til omgivelsene som varme.

Slik forbereder du deg

Øv på å forklare hvert tema med en tydelig struktur: situasjon, skisse, kjente størrelser, fysisk modell, matematikk, enheter og tolkning. En kort egenpresentasjon kan være nyttig trening, men det er ikke et generelt krav at eksamen skal starte med en presentasjon.

✨ Øv muntlig med AI-eksamenstrener🎓 Guide: slik får du 6 muntlig-praktisk📋 Cheat sheets per kapittel📝 Øvingseksamen med fasit📐 Formler til eksamen

Ofte stilte spørsmål

Finnes det faste nasjonale temaer for Fysikk 1-eksamen 2026?

Nei. Fysikk 1-eksamen er lokalt utarbeidet, så tema og oppgave kan variere. Mekanikk og bevegelse og Energi brukes på denne siden som brede øvingstemaer fordi de dekker sentrale kompetansemål i FYS01-02.

Hvilket praktisk innslag kan være aktuelt?

Det konkrete innslaget fastsettes lokalt. Friksjonskoeffisient med fjærvekt er ett publisert eksempel for REA3038 hos Trøndelag fylkeskommune, sammen med blant annet mekanisk energi, støt, elektriske kretser, issmelting, spektrallinjer og programmering.

Hvor lang tid har jeg på muntlig-praktisk eksamen?

Den nasjonale tidsrammen for muntlig-praktisk eksamen er inntil 45 minutter per kandidat. Elever skal ha forberedelsesdel i Fysikk 1. For privatister avgjør fylkeskommunen om det skal være forberedelsesdel ved lokalt gitt eksamen.

Hvordan kan jeg øve på den muntlige delen?

Bruk ifingos AI-eksamenstrener i muntlig-modus. Tren også på å begrunne formelvalg, bruke riktige enheter, tolke grafer og forklare et praktisk oppsett høyt.

Er Fysikk 1 muntlig eller skriftlig eksamen?

Fysikk 1 (REA3038) har muntlig-praktisk eksamensform. Elever kan trekkes ut til eksamen, mens privatister skal opp til muntlig-praktisk eksamen. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt; det finnes ikke en sentralt gitt skriftlig Fysikk 1-eksamen.

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo