Biologi 2 eksamen vår 2024 – løsningsforslag

Slik bruker du denne siden

Ha det offisielle oppgavesettet åpent ved siden av – last det ned gratis fra Utdanningsdirektoratet (udir.no). Flere oppgaver bygger på figurer, tabeller og stamtavler vi ikke gjengir her. Vi forklarer i stedet hvordan du leser dem og hvilket prinsipp som avgjør svaret.

Flervalgsoppgavene er verifisert. Svarene i oppgave 2 er hentet fra fasitraden i Udirs eget vurderingsskjema for REA3036 våren 2024 – ikke våre egne gjetninger. Begrunnelsene er våre.

Eksamen varer i 5 timer. Del 1 (oppgave 1 og 2) leveres etter 2 timer og løses uten hjelpemidler bortsett fra skrivesaker og linjal. Del 2 (oppgave 3–5) løses med alle hjelpemidler unntatt åpent internett. Del 1 teller omtrent 40 % og Del 2 omtrent 60 %. Fagkode REA3036.

Oppgave 1 – Korte svar

Del 1. Hvert svar skal være på maksimum én A4-side. Oppgave 1a, 1c og 1d teller 2 poeng; 1b er delt i to spørsmål på 1 poeng hver.

1a) Metode for å utforske artsmangfold

Ta utgangspunkt i ditt eget feltarbeid. Beskriv én metode grundig, og gjør deretter greie for hva den faktisk ga.

Metoden – rutenanalyse. En rute på for eksempel 1 m × 1 m legges ut i økosystemet, og alle artene innenfor ruta registreres. For at dataene skal bli representative:

• Rutene legges ut tilfeldig eller systematisk, ikke der det ser mest interessant ut. Det unngår at man ubevisst velger de artsrike flekkene.
• Man bruker flere ruter – gjerne ti eller flere – slik at tilfeldig variasjon jevnes ut.
• Artene bestemmes med bestemmelsesnøkkel, og usikre funn noteres som usikre.
• For hver art anslås dekningsgrad eller antall individer, slik at man får med hvor tallrike de er – ikke bare hvilke som finnes.

Andre fullgode metoder: håvtrekk eller fallfeller for insekter, fangst–gjenfangst for mobile dyr, eller linjetransekt der man registrerer arter langs en utlagt line.

Resultatene. Her skal du gjøre greie for hva du fant, ikke bare liste opp. Et godt svar omtaler:

• Artsrikdom – hvor mange ulike arter du registrerte til sammen.
• Dominansforhold – om noen få arter dekket det meste, eller om artene var jevnt fordelt. Dette er selve forskjellen mellom artsrikdom og artsmangfold.
• Variasjon mellom rutene – om noen ruter skilte seg ut, og om det kan knyttes til en miljøfaktor som fuktighet, lys eller jordsmonn.
• Feilkilder – arter som var vanskelige å bestemme, arter som ikke var synlige på årstiden, og at små ruter kan overse sjeldne arter.

1b) Enzymforsøk med ulik pH

Fire reagensglass fikk lik mengde substrat og enzym, men ulik pH. Forsøket ble gjentatt fire ganger.

Glass	pH	Gjennomsnittlig produktkonsentrasjon (mg/mL)
1	6,5	294
2	6,7	354
3	6,9	365
4	7,1	363

1. Formuler en testbar hypotese. En hypotese må handle om de variablene som faktisk ble endret og målt – her pH og produktkonsentrasjon. Alt annet ble holdt konstant, så en hypotese om temperatur eller enzymmengde kan ikke testes med disse dataene.

«Enzymets aktivitet øker med økende pH i området 6,5 til 6,9, og flater deretter ut.»

En enklere, også fullgod formulering: «Produktkonsentrasjonen avhenger av pH.» Den er testbar, men sier mindre. Den første er bedre fordi den er spesifikk og dermed lettere å motbevise – og en hypotese som ikke kan motbevises, er ikke særlig nyttig.

2. Hvordan utvide forsøket, og hvorfor. Se på tallene: aktiviteten stiger kraftig fra 6,5 til 6,7, så litt til 6,9, og synker marginalt til 7,1. Kurven flater ut – men den har ikke kommet ned igjen.

Det betyr at dataene ikke kan skille mellom to muligheter: enten ligger optimum rundt 6,9–7,1, eller så fortsetter aktiviteten oppover ved høyere pH og vi har bare ikke målt langt nok.

Forslag: flere glass med pH utenfor det undersøkte området – for eksempel 7,3, 7,5, 8,0 og 8,5 på oversiden, og 5,5 og 6,0 på undersiden.

Begrunnelsen: et enzym har en optimums-pH, og aktiviteten skal falle på begge sider av den fordi ladningene i det aktive setet endres og enzymet til slutt denatureres. Først når man ser kurven falle på begge sider, kan man si hvor optimum ligger. Med dagens fire målinger vet vi bare at optimum er 6,9 eller høyere.

Et svar som får full uttelling nevner også at man bør beholde fire gjentak per pH-verdi, slik at de nye målingene er like pålitelige som de gamle.

1c) Interessekonflikt i forvaltningen av en populasjon

Oppgaveordet er drøft. Da trengs minst to parter, argumentene deres, og en avveining til slutt. Velg én konflikt og gå i dybden.

Eksempel: forvaltningen av ulv i Norge.

Partene og argumentene. Sauebønder og reindriftsutøvere peker på tapte dyr, økonomisk usikkerhet og belastningen ved å finne skadde dyr på beite. For mange handler det også om muligheten til å drive næring i utmark slik det er gjort i generasjoner. Naturvernorganisasjoner peker på at ulven er en naturlig del av norsk fauna, at den er kritisk truet i Norge, og at Norge gjennom Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven har forpliktet seg til å sikre levedyktige bestander. Lokalbefolkning i ulvesonen trekker fram frykt og redusert bruk av nærområdet, mens andre framhever at ulv gir grunnlag for naturturisme.

Det faglige grunnlaget. En liten, isolert bestand har høy innavlsgrad, og innavl gir redusert overlevelse og fruktbarhet. Samtidig er ulven en toppredator som påvirker tettheten av hjortedyr og dermed beitepresset på vegetasjonen – en trofisk kaskade. Fjernes den, endres økosystemet på måter som er vanskelige å reversere.

Virkemidlene og deres begrensninger. Bestandsmål, ulvesone, erstatning for tapte dyr og rovviltsikre gjerder er forsøk på å balansere hensynene. Men erstatning dekker ikke belastningen ved å drive under trusselen om tap, og en ulvesone hjelper lite for dem som bor innenfor den.

Avveining. Konflikten lar seg ikke løse faglig alene, fordi den bunner i ulike verdisyn: hva naturen skal være for. Biologien kan si hvor stor en bestand må være for å være levedyktig, og hvilke konsekvenser fjerning får for økosystemet. Men avveiningen mot næringsinteresser og livskvalitet er en politisk beslutning. Det beste faglige bidraget er derfor å gjøre konsekvensene av hvert alternativ tydelige, ikke å påstå at ett svar er det riktige.

Andre gode eksempler: lakselus og oppdrett mot villaks, kvotefastsetting for hummer eller torsk, og bevaring av gaupe i reindriftsområder.

1d) CRISPR-metoden

Hva metoden er. CRISPR-Cas9 er et verktøy for å gjøre målrettede endringer i arvestoffet. Systemet stammer fra bakterienes eget forsvar mot virus, og består av to deler som samarbeider:

1. Guide-RNA (gRNA) er en kort RNA-sekvens som er laget slik at den passer til det stedet i DNA-et man vil endre. Den fungerer som en adresselapp.
2. Cas9 er et enzym – en nuklease – som klipper DNA. Alene kan det ikke vite hvor det skal klippe.

Slik går det for seg. gRNA og Cas9 danner et kompleks som beveger seg langs DNA-et. Når gRNA-sekvensen finner den komplementære sekvensen i DNA-et, baseparer den seg med den. Cas9 klipper da begge DNA-trådene på dette stedet.

Reparasjonen avgjør resultatet. Cellen må reparere bruddet, og har to måter å gjøre det på:

• Uten mal limes endene sammen igjen, men reparasjonen er unøyaktig og det oppstår gjerne små innskudd eller tap av baser. Det forskyver leserammen og slår genet ut – brukes når man vil fjerne en funksjon.
• Med mal – hvis man tilfører et DNA-stykke med ønsket sekvens – bruker cellen det som mal og bygger inn den nye sekvensen. Slik kan man rette opp en mutasjon eller sette inn et nytt gen.

Hva pilene peker på. I figurer av CRISPR peker pilene nesten alltid på de tre komponentene som må være til stede: guide-RNA-et, Cas9-enzymet og mål-DNA-et med klippestedet. Se hvilket element som er tegnet som en kort tråd koblet til et stort protein (gRNA), hvilket som er selve proteinet (Cas9), og hvilket som er dobbelttrådet DNA. Rekkefølgen på pil 1–3 leser du av figuren.

🎯 Slik tenker en 6-er

1c er den eneste deloppgaven i Del 1 som ber om drøfting, og den er verdt 2 poeng. Mange bruker plassen på å beskrive ulvens biologi. Sensor ser etter konflikten: hvem som står mot hverandre, hvilke argumenter hver side har, og en avveining. Én side per svar betyr at du må velge bort – ta én konflikt grundig framfor tre overfladisk.

Oppgave 2 – Flervalgsoppgaver

Del 1, 8 poeng til sammen. Ett riktig alternativ per oppgave; blankt svar teller som feil. Fasiten under er Udirs egen, fra vurderingsskjemaet for våren 2024.

Nr	Tema	Svar	Begrunnelse
1	Kontrollforsøk, antibiotikum	B	Uten antibiotikum. Kontrollen skal vise hva som skjer uten den faktoren du undersøker. Da vet du at bakteriene lever og at mediet virker, og kan tilskrive manglende vekst antibiotikumet.
2	Melkesyreproduksjon	C	Glass 3: 37 °C og bare 5 % oksygen. Lav oksygentilgang tvinger cellene over på melkesyregjæring, og 37 °C er optimumstemperatur for enzymene. Glass 4 har også lite oksygen, men 75 °C denaturerer enzymene.
3	Vekstkurve fra rater	A	Populasjonen vokser når fødselsraten er høyere enn dødsraten, er stabil når de er like, og synker når dødsraten er høyest. Les hvor kurvene krysser hverandre – der snur veksten.
4	Næringsnett, biomasse	D	Ingen av påstandene. Biomassen avtar oppover i næringskjeden, så toppkonsumentene kan ikke ha større samlet biomasse enn leddet under. Og antall ledd må telles i den lengste veien fra produsent til topp.
5	Energistrøm gjennom økosystem	B	Påstand 2 og 3. Regn med tallene i figuren: det produsentene binder, er summen av alt som går videre pluss det de selv bruker. Påstand 1 om Z stemmer ikke med regnestykket.
6	Krebssyklusen i figur	C	Trinn 2 er krebssyklusen, og O₂ brukes i trinn 3. Calvinsyklusen hører til fotosyntesen, ikke celleåndingen, og oksygen forbrukes først i elektrontransportkjeden – ikke i selve syklusen.
7	Negativ tilbakekopling	C	Sluttproduktet C binder seg til det første enzymet i kjeden. Når det er nok C, bremses produksjonen ved kilden. Ville C bundet seg til enzym 2, ville mellomproduktet hopet seg opp.
8	Type hemmer	B	Bare påstand 2. Binder hemmeren seg til det allosteriske setet, er den ikke-konkurrerende – altså er påstand 1 feil. Og da kan virkningen ikke oppheves med mer substrat, så påstand 3 er også feil.
9	DCPIP og fotosyntesen	A	Løsning 1. DCPIP avfarges når det tar opp elektroner, og elektronene kommer fra spaltingen av vann i tylakoidmembranen. Da trengs både tylakoider og lys – bare løsning 1 har begge.
10	Celleånding, fire påstander	A	Påstand 1 og 3. FADH₂ dannes i krebssyklusen, og vann dannes når oksygen tar imot elektronene i den oksidative fosforyleringen. Koenzym A hører til overgangsreaksjonen, ikke glykolysen, og pyruvat dannes også anaerobt.
11	Anaerob celleånding	C	2 står for pyruvat og 3 for melkesyre. Glykolysen ender alltid i pyruvat; uten oksygen reduseres pyruvat videre til melkesyre for å regenerere NAD⁺ slik at glykolysen kan fortsette.
12	Mutasjon i mRNA	D	Slå opp begge kodonene i vedlegg 1. Mutasjonen er en punktmutasjon som gir et kodon for en annen aminosyre – arginin erstattes med serin. Leserammen er intakt, og det nye kodonet er ikke et stoppkodon.
13	Genregulering	D	Alle påstandene. Metylering slår gener av, alternativ spleising lager flere proteiner fra samme gen, og epigenetiske endringer virker på uttrykket uten å endre basesekvensen.
14	Stamtavle, to sykdommer	B	Bare sykdom 2. X-bundet recessiv arv utelukkes hvis en syk datter har en frisk far, eller hvis en syk mor har en frisk sønn. Test hver sykdom mot begge kriteriene – sykdom 1 bryter med ett av dem.
15	To gen, farge på squash	D	aabb × AaBB. Grønn forelder er aabb. At avkommet er hvitt eller gult – aldri grønt – krever at den hvite forelderen er homozygot BB, ellers ville en firedel blitt grønne. Og at både hvitt og gult forekommer, krever at den er heterozygot Aa.
16	Vektor i genterapi	A	Vektoren er transportøren som frakter det nye genet inn i cellen – oftest et modifisert virus. Se etter elementet som bærer genet, ikke genet selv og ikke målcellen.
17	Bioteknologi, fire påstander	D	Påstand 3 og 4. DNA er negativt ladet og vandrer mot pluss-polen, og PCR veksler mellom tre temperaturer per syklus. Ikke alle GMO har fått tilført gener – noen har fått et gen slått ut – og gendiagnostikk påviser, den behandler ikke.
18	Seleksjon på antall pigger	D	Når planteeterne forsvinner, faller fordelen ved mange pigger bort. Samtidig gir skadeinsektene en ulempe ved mange pigger. Seleksjonen forskyver da fordelingen mot færre pigger – rettet seleksjon i motsatt retning av før.
19	Flaskehalseffekt	B	En flaskehals krever at populasjonen faller kraftig og deretter bygger seg opp igjen fra få individer. Se etter det bratteste fallet fulgt av vekst – ikke et jevnt fall eller en stabil periode.
20	Slektskapstre	D	Ingen av påstandene. Antall felles gen følger avstanden til felles forfar, og den er ulik for de to artsparene. Og prezygotiske barrierer er mer sannsynlige mellom arter som har vært lenge atskilt, ikke kort.

🎯 Slik tenker en 6-er

Dette settet har fire oppgaver som krever at du leser tall eller kurver nøyaktig – 3, 5, 15 og 19. Det er der tiden bør gå. Oppgave 15 er den vanskeligste: den krever at du tester alle fire alternativene mot to observasjoner samtidig – at gult forekommer, og at grønt ikke gjør det. Bruk tid på den.

Poengfordeling og vekting

Fra Udirs vurderingsskjema for våren 2024. Del 1 gir 16 poeng, Del 2 gir 20. Del 1 teller omtrent 40 % og Del 2 omtrent 60 %, og karakteren settes etter en helhetsvurdering.

Del	Oppgave	Poeng
Del 1	1a, 1c, 1d	2 hver
Del 1	1b1, 1b2	1 hver
Del 1	2 (20 flervalg)	8
Del 2	3a, 3b, 3c, 3d	2 hver
Del 2	4a, 4b, 4c	2 hver
Del 2	5a, 5c	2 hver
Del 2	5b1, 5b2	1 hver

Oppgave 2 alene er verdt 8 av de 16 poengene i Del 1 – like mye som hele oppgave 1. Det er verdt å huske når du fordeler de to timene.

Del 2 – oppgave 3, 4 og 5

Del 2 teller omtrent 60 % av karakteren og består av elleve deloppgaver:

• Oppgave 3 – Stingsild i en kanadisk innsjø. Hvorfor hybridene forsvinner før de blir voksne, hvilke mekanismer som kan gi artsdanning uten geografisk barriere, hvordan en delesjon i en regulatorisk sekvens slår ut bukpigger uten å røre kjeve og hypofyse, og en kryssingstabell som avgjør om egenskapen er dominant.
• Oppgave 4 – Vinterfôring av elg og kjøttmeis. En indirekte effekt gjennom fire ledd i næringsnettet, variabelkontroll i feltforsøk, og en regneoppgave der du selv må hente gjennomsnittene ut av tabellen.
• Oppgave 5 – Andematbregne og karbon. Nitrogenfiksering som gratis gjødsel i rismarker, prosessene i plantecellen, og hvorfor CO₂-effekten er positiv på kort sikt men omtrent nøytral på lang.

Løsningene under er de mest krevende i settet – det er her forskjellen mellom karakter 4 og 6 avgjøres, og det er her ifingo skriver ut hele resonnementet, ikke bare konklusjonen.

🔑 Det dette settet egentlig testet

Fem tråder går igjen: enzymer og regulering (1b, flervalg 7–8, 3c), celleånding og fotosyntese (flervalg 2, 6, 9–11, 5b), genetikk og kryssing (flervalg 12, 14–15, 3d), evolusjon og artsdanning (flervalg 18–20, 3a, 3b), og økologi og metode (1a, 1c, flervalg 1, 3–5, 4a–4c). Legg merke til hvor mye metode som er med: kontrollforsøk, variabelkontroll, hypoteseformulering og utregning fra tabell dukker opp i minst seks deloppgaver.

Ofte stilte spørsmål

Hvor finner jeg det offisielle oppgavesettet for vår 2024?

Hos Utdanningsdirektoratet (udir.no) under tidligere eksamensoppgaver. Fagkoden er REA3036. Settet er gratis og inneholder alle figurer, tabeller, stamtavler og vedlegg – inkludert kodontabellen du trenger til flervalgsoppgave 12.

Er flervalgssvarene her offisielle?

Ja. Svarene i oppgave 2 er hentet fra fasitraden i Udirs digitale vurderingsskjema for REA3036 våren 2024. Begrunnelsene ved siden av er ifingos egne, og de er skrevet slik at du skal forstå hvorfor alternativet er riktig – ikke bare hvilket det er.

Hvilke andre Biologi 2-sett har ifingo løsningsforslag til?

Vår 2024, vår 2025 og vår 2026 – alle tre med Udirs offisielle flervalgsfasit. Settene bygger på hverandre: tema som enzymregulering, Hardy-Weinberg og genregulering går igjen, så det lønner seg å jobbe gjennom flere.

Hvordan vektes Del 1 mot Del 2?

Del 1 teller omtrent 40 % og Del 2 omtrent 60 %. I Del 1 teller oppgave 1 og oppgave 2 omtrent like mye, og i Del 2 teller hver deloppgave omtrent likt. Karakteren fastsettes etter en samlet vurdering av hele besvarelsen.

Hvordan bør jeg bruke et løsningsforslag når jeg øver?

Løs oppgaven selv først, med klokka i gang. Bruk deretter løsningsforslaget til å sjekke begrunnelsen, ikke bare konklusjonen. På biologieksamen gis poengene for hvordan du kobler årsak til virkning og bruker fagbegreper presist – to besvarelser med samme konklusjon kan få ulik karakter.