Biologi 2 eksamen vår 2025 – løsningsforslag

Slik bruker du denne siden

Ha det offisielle oppgavesettet åpent ved siden av – last det ned gratis fra Utdanningsdirektoratet (udir.no). Flere oppgaver bygger på figurer og tabeller vi ikke gjengir her. Vi forklarer i stedet hvordan du leser dem og hvilket prinsipp som avgjør svaret.

Flervalgsoppgavene er verifisert. Svarene i oppgave 2 er hentet fra fasitraden i Udirs eget vurderingsskjema for REA3036 våren 2025 – ikke våre egne gjetninger. Begrunnelsene er våre.

Eksamen varer i 5 timer. Del 1 (oppgave 1 og 2) leveres etter 2 timer og løses uten hjelpemidler bortsett fra skrivesaker og linjal. Del 2 (oppgave 3–5) løses med alle hjelpemidler unntatt åpent internett. Del 1 teller omtrent 40 % og Del 2 omtrent 60 %. Fagkode REA3036.

Oppgave 1 – Korte svar

Del 1. Hvert svar skal være på maksimum én A4-side. Oppgave 1a teller 1 + 1 poeng, 1b–1d teller 2 poeng hver.

1a) Næringskjede og energi

1. Næringskjede med fire artsnavn. Ta utgangspunkt i ditt eget feltarbeid. Et eksempel fra en norsk eng:

engrapp → stor engkikker → spissmus → tårnfalk

Sensor ser etter at leddene faktisk er arter med navn, ikke grupper som «gress» eller «fugl», og at pilene peker i retning energien går – fra den som blir spist til den som spiser.

2. Hvordan energien kommer inn og går gjennom kjeden. Energien kommer inn som lysenergi fra sola. Produsenten – engrapp – fanger lyset i fotosyntesen og bygger det om til kjemisk bundet energi i organiske molekyler, hovedsakelig glukose. Denne energien flyttes oppover i kjeden når et ledd spiser det forrige.

Ved hvert trinn går det meste tapt. Bare rundt 10 % av energien i ett trofisk nivå ender som biomasse i det neste. Resten forsvinner på tre måter: den frigjøres som varme i celleåndingen, den ligger i deler organismen ikke spiser eller ikke kan fordøye, og den går ut med avføring og urin. Energien flyter altså én vei gjennom økosystemet og forlater det som varme – i motsetning til grunnstoffene, som sirkulerer.

1b) Genterapi og en etisk problemstilling

Hva genterapi er. Genterapi er behandling der man endrer arvestoffet i cellene til en pasient for å behandle eller forebygge sykdom. Det kan skje ved å tilføre en fungerende kopi av et gen som mangler eller er defekt, ved å slå av et gen som gir sykdom, eller ved å rette opp selve mutasjonen – for eksempel med CRISPR. Det nye genmaterialet føres som regel inn i cellene med en vektor, ofte et modifisert virus.

Man skiller mellom somatisk genterapi, der endringen bare skjer i kroppsceller hos pasienten, og kimbanegenterapi, der endringen skjer i kjønnsceller eller tidlige embryo og dermed går i arv.

Etisk problemstilling. Kimbanegenterapi endrer arvestoffet til alle framtidige etterkommere. De kan ikke samtykke, og en utilsiktet effekt kan spre seg gjennom generasjoner uten at den lar seg reversere. Spørsmålet blir hvem som har rett til å ta en beslutning som binder mennesker som ennå ikke finnes.

Et annet fullgodt svar: grensen mellom behandling og forbedring. Når teknologien først finnes, er det vanskelig å si prinsipielt hvor behandling av sykdom slutter og ønsket om egenskaper som høyde eller muskelmasse begynner – og et slikt marked ville favorisert dem som kan betale.

1c) Tylakoidmembranen mot den indre mitokondriemembranen

Oppgaven ber om en sammenligning. Da må svaret ha både likheter og forskjeller, ikke to beskrivelser ved siden av hverandre.

Likheter. Begge membranene har en elektrontransportkjede av proteinkomplekser. I begge tilfeller frigjøres energi når elektroner faller nedover i kjeden, og denne energien brukes til å pumpe protoner (H⁺) over membranen. Det bygger en protongradient – en elektrokjemisk gradient som lagrer energi. I begge membranene sitter det ATP-syntase, og når protonene strømmer tilbake gjennom den, drives fosforylering av ADP til ATP. Prinsippet kalles kjemiosmose og er det samme begge steder.

Forskjeller.

• Energikilden. I tylakoidmembranen settes elektronene i bevegelse av lysenergi som absorberes i fotosystemene. I mitokondriet kommer elektronene fra kjemisk bundet energi i NADH og FADH₂, som ble laget da glukose ble oksidert.
• Elektrondonor og -akseptor. I tylakoiden spaltes vann og gir elektronene; oksygengass er et avfallsprodukt. I mitokondriet er oksygengass den siste elektronakseptoren, og det dannes vann.
• Retningen på pumpingen. Protonene pumpes inn i tylakoidrommet, mens de i mitokondriet pumpes ut i intermembranrommet.
• Produktene. Tylakoidmembranen gir både ATP og NADPH, som brukes videre i calvinsyklusen. Den indre mitokondriemembranen gir ATP alene.

Samlet: begge omdanner energi til ATP ved hjelp av en protongradient, men lysreaksjonen lagrer energi i organiske molekyler, mens celleåndingen frigjør den igjen.

1d) Naturlig seleksjon og genlageret

Genlageret (genreservoaret) er summen av alle alleler i en populasjon. Naturlig seleksjon endrer det slik:

1. Det finnes variasjon i populasjonen. Individene har ulike alleler, og variasjonen oppsto ved mutasjon og ved rekombinasjon under meiose og befruktning.
2. Variasjonen gir ulike fenotyper, og noen fenotyper klarer seg bedre i det miljøet populasjonen lever i.
3. De individene overlever oftere og får flere avkom som selv overlever. Siden fenotypen henger sammen med genotypen, føres de gunstige allelene videre i flere kopier.
4. Over generasjoner stiger frekvensen av de gunstige allelene, og frekvensen av de ugunstige synker. Det er nettopp dette som menes med at genlageret endres.

To presiseringer som skiller et godt svar fra et middels: seleksjonen skaper ikke nye alleler – det gjør mutasjoner – den sorterer bare blant dem som allerede finnes. Og hva som er gunstig avhenger av miljøet: endrer miljøet seg, kan et allel som var en ulempe bli en fordel.

Retningen på endringen avhenger av seleksjonstypen. Rettet seleksjon forskyver genlageret mot den ene ytterkanten. Stabiliserende seleksjon favoriserer mellomformene og reduserer variasjonen. Disruptiv seleksjon favoriserer begge ytterkantene og kan på sikt dele populasjonen.

🎯 Slik tenker en 6-er

Oppgave 1 gir 2 poeng per deloppgave, og du har maks én A4-side. Da er det ikke lengden som teller, men om du treffer det oppgaveordet ber om. «Sammenlign» (1c) krever både likhet og forskjell. «Gjør greie for» (1d) krever en sammenhengende årsakskjede, ikke en liste med stikkord. «Gi et eksempel» (1b) krever ett konkret eksempel som faktisk drøftes, ikke tre som nevnes.

Oppgave 2 – Flervalgsoppgaver

Del 1, 8 poeng til sammen. Ett riktig alternativ per oppgave; blankt svar teller som feil. Fasiten under er Udirs egen, fra vurderingsskjemaet for våren 2025.

Nr	Tema	Svar	Begrunnelse
1	r-selektert art	D	Påstand 2 og 4. En r-strateg satser på mange avkom uten yngelpleie, blir tidlig kjønnsmoden og kan formere seg bare én gang. Påstand 1 og 3 beskriver en K-strateg.
2	gRNA i CRISPR	D	gRNA er en guide: basesekvensen parer seg med målsekvensen i DNA-et og bestemmer hvor Cas9 skal klippe. Selve klippingen gjør Cas9, ikke gRNA.
3	Populasjonskurve, A og B	C	Begge påstandene. Tetthetsuavhengige faktorer (vær, brann) slår inn uansett populasjonsstørrelse, mens tetthetsavhengige (mat, sykdom, konkurranse) virker sterkere jo tettere populasjonen er – typisk når kurven flater ut mot bæreevnen.
4	Nitrogenkretsløpet	D	Riktig figur må ha hele rekkefølgen: N₂ → nitrogenfiksering → ammonium → nitrifikasjon → nitritt → nitrat → opptak i planter, og denitrifikasjon som lukker sløyfa tilbake til N₂.
5	Nitrogengjødsel i ferskvann	A	Tilført nitrogen er næring for alger og planter. Overgjødsling gir oppblomstring, og når biomassen brytes ned, bruker nedbryterne opp oksygenet – eutrofiering.
6	Karbonkretsløpet	D	Celleånding er prosessene der organisk karbon oksideres og CO₂ slippes ut. Piler som går fra organismer til CO₂-bassenget er celleånding; pila motsatt vei er fotosyntese.
7	Krebssyklusen	B	Karbondioksid spaltes av. Oksygengass brukes ikke i selve syklusen (den brukes i elektrontransportkjeden), koenzym A tar imot acetylgruppen, og NADPH hører til fotosyntesen.
8	Mitokondriet	B	Bare påstand 2. Glykolysen skjer i cytoplasma, ikke i intermembranrommet. Krebssyklusen skjer riktignok i matriks.
9	Enzymkonsentrasjon og fart	A	Når kurven stiger (A), er det enzymmengden som setter grensen – mer enzym gir mer fart. Når kurven flater ut (B), er alt substrat opptatt, og substratkonsentrasjonen er begrensende.
10	Hemmere	D	En ikke-konkurrerende hemmer binder seg utenfor det aktive setet, endrer enzymets form og virker uansett hvor mye substrat som er til stede. En konkurrerende hemmer ville bundet seg i selve det aktive setet.
11	Calvinsyklusen	C	Calvinsyklusen forbruker NADPH og ATP. Molekylet som går inn som redusert energibærer er NADPH, og det som forlater syklusen etter at ATP er brukt opp, er ADP.
12	Proteinproduksjon, trinn	A	Påstand 1 og 2. Transkripsjon er første trinn, og produktet er pre-mRNA før spleising. Påstand 3 om antall intron stemmer ikke med figuren.
13	Kodon og antikodon	A	Slå opp trippelen i vedlegg 1 (kodontabellen). Pil 1 peker på aminosyren valin, og pil 2 peker på antikodonet – trippelen som sitter på tRNA-et, ikke på mRNA-et.
14	Kodominans	C	Flekkete er heterozygot. Kryssing av to heterozygote gir 1 svart : 2 flekkete : 1 hvit. Ved kodominans vises begge allelene samtidig, derfor får heterozygoten flekker og ikke en mellomfarge.
15	To mutasjoner	A	Bare påstand 1. Den ene mutasjonen endrer aminosyresekvensen, den andre er en stille mutasjon – den treffer tredje base i et kodon, og den genetiske koden er degenerert, så aminosyren blir den samme.
16	X-bundet recessiv arv	C	En kvinne må være bærer hvis hun har en fargeblind far (hun arver hans eneste X) eller en fargeblind sønn (han arvet X-et fra henne). Tre av de fire kvinnene oppfyller ett av disse kriteriene.
17	Reproduktive barrierer	A	Ulike paringsritual hindrer at parring skjer i det hele tatt. Barrieren virker altså før zygoten dannes – prezygotisk. Postzygotisk ville vært at avkommet blir sterilt eller ikke overlever.
18	Hardy-Weinberg	B	Påstand 1 og 4. Likevekten forutsetter ingen mutasjon, ingen seleksjon, ingen inn- eller utvandring, tilfeldig parring og stor populasjon. Påstand 2 (seleksjon) og 3 (utvandring) bryter nettopp med dette.
19	Seleksjon hos mus	C	Fordelingen har flyttet seg mot den ene ytterkanten og beholdt én topp – det er rettet seleksjon. At mørke individer favoriseres, betyr at omgivelsene ble mørkere, siden kamuflasje er det som gir overlevelse.
20	Artsdanning	B	Situasjon 2: lang tid, lite genflyt og stor forskjell i miljøfaktor. Lang tid gir mutasjoner mulighet til å hope seg opp, lite genflyt hindrer at forskjellene jevnes ut, og ulikt miljø gir seleksjon i hver sin retning.

🎯 Slik tenker en 6-er

To-påstands-oppgavene (3, 8, 15) er de som koster flest poeng. Vurder hver påstand for seg og skriv ned «rett/feil» før du ser på svaralternativene – ellers lar du deg lede av at det ene alternativet «ser riktig ut». Husk at blankt svar teller som feil: gjett heller det du mener er mest sannsynlig.

Poengfordeling og vekting

Fra Udirs sensorveiledning for våren 2025. Del 1 teller omtrent 40 %, Del 2 omtrent 60 %. Karakteren settes etter en helhetsvurdering, ikke ved å summere poeng mekanisk.

Del	Oppgave	Poeng
Del 1	1a1 og 1a2	1 hver
Del 1	1b, 1c, 1d	2 hver
Del 1	2 (20 flervalg)	8
Del 2	3a, 3b	2 hver
Del 2	4a–4e	2 hver
Del 2	5a, 5c, 5d	2 hver
Del 2	5b1, 5b2	1 hver

Del 2 – oppgave 3, 4 og 5

Del 2 teller omtrent 60 % av karakteren og består av elleve deloppgaver:

• Oppgave 3 – Celleånding og gjæring. Glukoseforbruk og melkesyreproduksjon i dyreceller med og uten oksygen, ved ulike temperaturer.
• Oppgave 4 – Ulv i nasjonalparken. Biotiske faktorer, trofisk kaskade i næringsnettet, genetisk variasjon ved utsetting, DNA-profil fra avføring og et kryssingsskjema med epistasi.
• Oppgave 5 – Amylase. Enzymaktivitet og temperatur, antall genkopier, en hypotesevurdering og hvorfor en insersjon foran AMY1-genet flyttet uttrykket til spyttkjertlene.

Løsningene under er de mest krevende i settet – det er her forskjellen mellom karakter 4 og 6 avgjøres, og det er her ifingo skriver ut hele resonnementet, ikke bare konklusjonen.

🔑 Det dette settet egentlig testet

Fem temaer går igjen: energiomsetning (1c, 3a, 3b, flervalg 6–11), økologi og populasjoner (1a, 4a, 4b, flervalg 1–5), genetikk og kryssing (4e, flervalg 12–16), evolusjon og seleksjon (1d, 4c, flervalg 17–20), og genregulering og bioteknologi (1b, 5b, 5d). Kan du bevege deg mellom molekylnivå og økosystemnivå i samme svar, er du godt rustet – det er nettopp den koblingen oppgave 5 krever.

Ofte stilte spørsmål

Hvor finner jeg det offisielle oppgavesettet for vår 2025?

Hos Utdanningsdirektoratet (udir.no) under tidligere eksamensoppgaver. Fagkoden er REA3036. Settet er gratis og inneholder alle figurer, tabeller og vedlegg – inkludert kodontabellen i vedlegg 1, som du trenger til flervalgsoppgave 13.

Er flervalgssvarene her offisielle?

Ja. Svarene i oppgave 2 er hentet fra fasitraden i Udirs digitale vurderingsskjema for REA3036 våren 2025. Begrunnelsene ved siden av er ifingos egne, og de er skrevet slik at du skal forstå hvorfor alternativet er riktig – ikke bare hvilket det er.

Hvorfor gjengir dere ikke figurene?

Figurene tilhører eksamenssettet og ligger fritt tilgjengelig hos Udir. Vi forklarer i stedet hva du skal se etter i hver figur og hvilket prinsipp som avgjør svaret. Det er den ferdigheten som overføres til neste eksamenssett – figurene endrer seg, resonnementet gjør det ikke.

Hvordan vektes Del 1 mot Del 2?

Del 1 teller omtrent 40 % og Del 2 omtrent 60 %. I Del 1 teller oppgave 1 og oppgave 2 omtrent like mye, og i Del 2 teller hver deloppgave omtrent likt. Karakteren fastsettes etter en samlet vurdering av hele besvarelsen.

Hvordan bør jeg bruke et løsningsforslag når jeg øver?

Løs oppgaven selv først, med klokka i gang. Bruk deretter løsningsforslaget til å sjekke begrunnelsen, ikke bare konklusjonen. På biologieksamen gis poengene for hvordan du kobler årsak til virkning og bruker fagbegreper presist – to besvarelser med samme konklusjon kan få ulik karakter.