Velferdsstaten — sikkerhetsnett eller avhengighet?

Hva viser visualet?

Som sikkerhetsnett gir velferdsstaten alle et minstenivå av levestandard uavhengig av bakgrunn. Gratis utdanning og helsevesen bidrar til sosial mobilitet, arbeidsledighetstrygd gir folk mulighet til å finne riktig jobb framfor den første jobben som dukker opp, og trygghet skaper mennesker som tør å satse.

Innvendingene er at sjenerøse ordninger kan redusere insentivene til å jobbe — det økonomene kaller moralsk risiko — at den som vokser opp med trygd kan internalisere en passiv holdning, at systemet er dyrt og kan bli uholdbart med en aldrende befolkning, og at ordningene kan låse folk fast i stedet for å hjelpe dem ut.

Kildens egen oppsummering er at de fleste økonomer mener de nordiske velferdsstatene har funnet en god balanse, men at systemet krever kontinuerlig tilpasning. Det er en konklusjon som anerkjenner begge sider, og som du kan bruke som modell for din egen.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Sikkerhetsnettet. Minstenivå for alle, mobilitet gjennom utdanning, trygghet til å satse.
2. 2. Innvendingen. Insentiver, passivitet, kostnad og faren for å bli låst fast i ordninger.
3. 3. Balansen. Kilden lander på at modellen virker, men må tilpasses kontinuerlig.

Nøkkelbegreper

• velferdsstat
• sikkerhetsnett
• moralsk risiko
• insentiv
• sosial mobilitet
• aldrende befolkning

På prøve og muntlig

Er velferdsstaten et godt sikkerhetsnett, eller skaper den avhengighet? Drøft.

Kildegrunnlag

Oppgave 18 (DRØFT)