To forklaringsnivåer på utenforskap

Hva viser visualet?

På individnivå legger forklaringene vekt på insentiver og valg. Kildens egne argumenter er at rause stønader kan svekke insentivet til å jobbe («moralsk risiko»), at for rause ytelser kan skape en «fattigdomsfelle» som passiviserer, at den som vokser opp med trygd kan internalisere en passiv holdning, og at ordninger kan låse folk fast i stedet for å hjelpe dem ut. Tiltakene som følger, er arbeidslinjen, skatteletter for lave inntekter og strengere krav til mottakere.

På strukturnivå legger forklaringene vekt på vilkår og muligheter: arbeidsmarkedet er blitt kunnskapsbasert, foreldrenes utdanning og inntekt bestemmer mer av barnas livsløp enn før, levekårsproblemer hoper seg opp i enkelte områder, og lettvint tilgang til kreditt forklarer mer av gjeldsproblemer enn viljestyrke. Tiltakene som følger, er universelle ordninger, tidlig innsats og ressurser til utsatte områder.

Kildens egen anvisning er å drøfte strukturelt heller enn moralsk. Modellbesvarelsen legger hovedvekten på de strukturelle årsakene, men tar likevel med argumentene på individnivå og konkluderer med at problemet er flerdimensjonalt. Det er den modellen du skal kopiere: velg hovedvekt underveis, ikke i innledningen.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Individnivået. Insentiver, fattigdomsfelle og passivitet. Tiltakene blir arbeidslinjen.
2. 2. Strukturnivået. Arbeidsmarked, bakgrunn, bosted og kreditt. Tiltakene blir ordninger.
3. 3. Bruk begge. Kilden velger hovedvekt, men dropper ikke motargumentene.

Nøkkelbegreper

• strukturell forklaring
• individforklaring
• moralsk risiko
• fattigdomsfelle
• arbeidslinjen
• universelle ordninger

På prøve og muntlig

Drøft i hvilken grad utenforskap skyldes individuelle valg eller strukturelle forhold.

Kildegrunnlag

Modellbesvarelsen kap. 6; oppgave 18 (DRØFT); temasiden privatøkonomi og budsjett («Drøft strukturelt, ikke moralsk»)