Arbeidsledighet – fire typer og ett mål
Ikke all ledighet er lik, og null ledighet er ikke målet. Norge sikter mot 3–4 prosent.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-16
Hva viser visualet?
Friksjonsledighet er kortvarig ledighet mellom to jobber, og er uunngåelig i et arbeidsmarked som beveger seg. Konjunkturledighet skyldes økonomiske nedgangstider. Strukturledighet oppstår fordi man mangler utdanning eller erfaring som etterspørres. Sesongledighet skyldes sesongvariasjoner i arbeidet.
Likevektsledighet er den ledigheten økonomien har når det er likevekt mellom tilbud og etterspørsel av arbeidskraft. Etter andre verdenskrig var målet full sysselsetting med 1–2 prosent ledighet. Med overgangen til frihandel ble målet endret til 3–4 prosent.
Grunnen er en kjede: ved for lav ledighet må bedriftene slåss om de ansatte, lønningene presses opp, det gir inflasjon, og norsk konkurranseevne svekkes fordi eksportbedriftene taper. I dag brukes begrepet NAIRU – det laveste ledighetsnivået som ikke gir inflasjon.
Slik leser du visualet
Merkene under står også i bildet.
- 1. Fire typer. Friksjon, konjunktur, struktur og sesong – ulike årsaker.
- 2. Målet er ikke null. Litt ledighet holder lønnsveksten og inflasjonen nede.
- 3. NAIRU. Det laveste ledighetsnivået som ikke setter fart i prisene.
Nøkkelbegreper
- friksjonsledighet
- konjunkturledighet
- strukturledighet
- sesongledighet
- likevektsledighet
- NAIRU
- inflasjon
På prøve og muntlig
Hva er likevektsledighet? Hvorfor har Norge et mål om 3–4 prosent arbeidsledighet i stedet for full sysselsetting?
Kildegrunnlag
kap5_skape-verdier_oppgaver.json (oppgave 11, BEGREP), begrepsordbok (temaside)