Samme sak, tre formuleringer. Andelen som svarer «for» spenner fra 38 til 67 prosent – uten at én eneste velger har skiftet mening.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-16
Visualet viser tre måter å stille det samme spørsmålet på. Den nøytrale formuleringen – «Er du for eller mot å øke kollektivtilbudet i kommunen?» – gir 54 prosent for, 31 prosent mot og 15 prosent vet ikke. Rammen er relativt balansert, men oppgir verken finansiering eller mulige gevinster.
Med positiv innramming – «et bedre kollektivtilbud som kan redusere kø og utslipp» – stiger andelen for til 67 prosent. Fordelene nevnes i selve spørsmålet, og respondenten blir minnet om ønskelige konsekvenser før svaret avgis. Med kostnadsinnramming – «dersom det krever høyere kommunale avgifter» – faller andelen for til 38 prosent, og 48 prosent svarer mot.
Spennet er 29 prosentpoeng. Tallene er konstruerte og brukes for å lære metode; de er ikke en aktuell måling. Poenget er metodisk: to formuleringer måler ikke nødvendigvis det samme, og resultatene kan derfor ikke sammenlignes direkte.
Merkene under står også i bildet.
Brukes i oppgaver om meningsmålinger som kilde. Å vise at ordlyden kan flytte svaret med nesten 30 prosentpoeng er et konkret argument for at metodeboksen må leses før prosenten.
Temaside: meningsmaling (dist/samfunnskunnskap-vgs/meningsmaling)