Feilmarginen regnes ut av 1,96 × √(p(1−p)/n). Den synker med kvadratroten av antall svar – ikke med antallet.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-16
Grafen viser feilmarginen som funksjon av antall respondenter, regnet ut av formelen for en enkel tilfeldig modell. Ved omtrent 1 000 respondenter er den maksimale marginen, som inntreffer ved 50 prosent oppslutning, rundt ±3,1 prosentpoeng. For mindre prosentandeler blir den matematiske marginen lavere: ved 25 prosent er den om lag ±2,7 prosentpoeng.
Kildens eget eksempel: med n = 1 000 og en målt oppslutning på 25,0 prosent blir det omtrentlige intervallet 22,3–27,7 prosent. Kurvens form forklarer også hvorfor store utvalg ikke hjelper så mye som man skulle tro – å halvere usikkerheten krever fire ganger så mange svar.
Beregningen dekker bare tilfeldig utvalgsusikkerhet i en idealisert modell. Frafall, skjev dekning, spørsmålsfeil og modellusikkerhet kommer i tillegg. Derfor er «utenfor feilmarginen» ikke en komplett kvalitetsdom: du må vurdere usikkerheten i begge målingene, metodeendringer og andre feilkilder.
Merkene under står også i bildet.
«Hva betyr feilmargin?» Forklar at den viser hvor mye resultatet kan avvike fra den virkelige oppslutningen, bruk ±3 prosentpoeng ved rundt 1 000 spurte, og legg til at feilmarginen bare dekker den tilfeldige utvalgsusikkerheten.
Temaside: meningsmaling (dist/samfunnskunnskap-vgs/meningsmaling)