Feilmarginen: hvorfor ±3 prosentpoeng går igjen

Hva viser visualet?

Grafen viser feilmarginen som funksjon av antall respondenter, regnet ut av formelen for en enkel tilfeldig modell. Ved omtrent 1 000 respondenter er den maksimale marginen, som inntreffer ved 50 prosent oppslutning, rundt ±3,1 prosentpoeng. For mindre prosentandeler blir den matematiske marginen lavere: ved 25 prosent er den om lag ±2,7 prosentpoeng.

Kildens eget eksempel: med n = 1 000 og en målt oppslutning på 25,0 prosent blir det omtrentlige intervallet 22,3–27,7 prosent. Kurvens form forklarer også hvorfor store utvalg ikke hjelper så mye som man skulle tro – å halvere usikkerheten krever fire ganger så mange svar.

Beregningen dekker bare tilfeldig utvalgsusikkerhet i en idealisert modell. Frafall, skjev dekning, spørsmålsfeil og modellusikkerhet kommer i tillegg. Derfor er «utenfor feilmarginen» ikke en komplett kvalitetsdom: du må vurdere usikkerheten i begge målingene, metodeendringer og andre feilkilder.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Kurven faller. Flere svar gir mindre usikkerhet, men stadig langsommere. Kurven flater ut, den treffer aldri null.
2. 2. Tusen svar. Ved n = 1 000 er marginen om lag ±3,1 prosentpoeng ved 50 prosent oppslutning, og lavere for mindre andeler.
3. 3. Ikke hele bildet. Feilmarginen dekker bare den tilfeldige utvalgsusikkerheten. De systematiske feilene kommer i tillegg.

Nøkkelbegreper

• feilmargin
• utvalgsusikkerhet
• respondent
• konfidensintervall
• frafall
• vekting
• total undersøkelsesfeil

På prøve og muntlig

«Hva betyr feilmargin?» Forklar at den viser hvor mye resultatet kan avvike fra den virkelige oppslutningen, bruk ±3 prosentpoeng ved rundt 1 000 spurte, og legg til at feilmarginen bare dekker den tilfeldige utvalgsusikkerheten.

Kildegrunnlag

Temaside: meningsmaling (dist/samfunnskunnskap-vgs/meningsmaling)