Kontrollorganene: hvem passer på staten?
Prinsippene er abstrakte. Sivilombudet, Riksrevisjonen, Spesialenheten og en fri presse er hvordan kontrollen faktisk foregår i Norge.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-16
Hva viser visualet?
Sivilombudet undersøker om forvaltningen har behandlet borgere riktig. Riksrevisjonen kontrollerer at staten bruker pengene slik Stortinget har bestemt. Spesialenheten for politisaker etterforsker anmeldelser mot politiet – nettopp fordi politiet ikke skal etterforske seg selv.
Offentlighetsloven gir rett til innsyn i offentlige dokumenter. Uten mulighet til å se hva myndighetene gjør, kan ingen kontrollere om reglene følges. Derfor regnes en fri presse som en del av rettsstatens infrastruktur, selv om den ikke er en statsmakt.
En rettsstat er ikke en tilstand man oppnår én gang. Justismord skjer, saksbehandlingstiden i norske domstoler har vært kritisert, og debatter om overvåking og om forholdet mellom nasjonal lov og internasjonale konvensjoner er reelle rettsstatsspørsmål også her.
Slik leser du visualet
Merkene under står også i bildet.
- 1. Fire vaktposter. Sivilombudet, Riksrevisjonen, Spesialenheten for politisaker og en fri presse med innsynsrett.
- 2. Ingen dømmer seg selv. Politiet etterforskes av et eget organ. Prinsippet er at ingen instans skal kontrollere sin egen virksomhet.
- 3. Innsyn først. Offentlighetsloven er grunnmuren: uten innsyn kan ingen kontrollere om reglene faktisk følges.
Nøkkelbegreper
- Sivilombudet
- Riksrevisjonen
- Spesialenheten for politisaker
- offentlighetsloven
- innsynsrett
- fri presse
- forvaltning
På prøve og muntlig
Brukes som konkretisering i drøftingsoppgaver om rettsstaten. Å navngi Sivilombudet og Riksrevisjonen, og forklare hvorfor politiet ikke etterforsker seg selv, gjør svaret konkret i stedet for prinsipielt.
Kildegrunnlag
Temaside: rettsstaten (dist/samfunnskunnskap-vgs/rettsstaten)