Sekulariseringsteorien og revurderingen av den

Hva viser visualet?

Den klassiske sekulariseringsteorien ble formulert av sosiologer som Max Weber, Émile Durkheim og den tidlige Peter Berger. Påstanden var at modernisering nødvendigvis fører til at religion svekkes og til slutt visner bort. Webers begrep om avfortrylling (Entzauberung) beskriver at verden mister sin magiske dimensjon når vitenskapelig rasjonalitet og byråkrati overtar, og religiøse forklaringer erstattes av vitenskapelige.

Fra 1990-tallet ble teorien kraftig utfordret. USA er et høymoderne samfunn med høy religiøsitet, pinsebevegelsen og karismatisk kristendom vokser raskt i Afrika, Latin-Amerika og Asia, innvandring har brakt ny religiøsitet til Europa, og i Vesten ser vi ny religiøs kreativitet i form av New Age, mindfulness og retreatkultur. Peter Berger, som selv var en sentral sekulariseringsteoretiker, revurderte og erklærte teorien for feil.

I dag lever tre posisjoner side om side: klassisk sekulariseringsteori, religiøs markedsteori hos Rodney Stark og Roger Finke, der konkurranse mellom religiøse grupper øker religiøsiteten, og postsekulær teori hos Jürgen Habermas og José Casanova. Habermas' begrep om det postsekulære samfunnet beskriver et samfunn som har gått gjennom sekulariseringen, men som har lært at religion fortsatt har noe viktig å bidra med i den offentlige samtalen.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Den opprinnelige påstanden. Modernisering skulle gjøre religion svakere og til slutt overflødig — Weber kalte prosessen avfortrylling.
2. 2. Empirien sa noe annet. USA, global vekst og ny åndelighet passet dårlig, og Berger revurderte sin egen teori på 1990-tallet.
3. 3. Tre svar lever side om side. Klassisk teori, markedsteori og postsekulær teori gir ulike forklaringer på det samme materialet.

Nøkkelbegreper

• sekulariseringsteori
• avfortrylling
• desekularisering
• religiøs markedsteori
• postsekularitet
• «believing without belonging»

På prøve og muntlig

Oppgave: «Er sekularisering en global tendens eller et europeisk særfenomen? Drøft.» Svar: Den klassiske teorien hos Weber, Durkheim og tidlige Berger hevdet at modernisering fører til at religion svekkes. Europa passer relativt godt med bildet. USA er derimot et høymoderne samfunn med høy religiøsitet, og i Afrika, Latin-Amerika og Asia vokser pinsebevegelsen og karismatiske bevegelser raskt. Peter Berger trakk derfor teorien delvis tilbake på 1990-tallet. Stark og Finke forklarer forskjellen med religiøs markedskonkurranse, mens Habermas og Casanova beskriver et postsekulært samfunn der religion og sekulær fornuft eksisterer side om side. En selvstendig konklusjon veier disse mot hverandre framfor å velge én uten videre.

Kildegrunnlag

kilder/religionsvitenskap-og-religionskritikk.md — seksjonen «Sekularisering – tre nivåer» med avsnittet «Men teorien har blitt utfordret» og Habermas' postsekulære samfunn; kilder-ekstra/religionOgEtikkKap1.md — «Klassisk sekulariseringsteori», «Max Webers avfortrylling», «Revurdering: Religion lever» og tabellen «Tre moderne teorier om sekularisering»