Edward Saids begrep som analyseverktøy: hvordan framstillinger er bygd opp, og hvilke spørsmål om makt det lar deg stille.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25
Litteraturviteren Edward Said kalte Vestens stereotype bilde av islam og «Østen» for orientalisme: framstillingen av den fremmede, truende Andre. Begrepet beskriver hvordan Vesten historisk har framstilt «Østen» som en ensartet, eksotisk, irrasjonell, underlegen eller truende motsetning til «Vesten».
Asymmetrien er selve mekanismen. Kilden beskriver den slik: «de andre» gjøres til en ensartet, truende masse, mens «vi» er normale og mangfoldige. Filmer og nyheter kan for eksempel framstille muslimer ensidig som fremmede eller som sikkerhetsproblemer.
Orientalisme brukes til å analysere makt i representasjoner. Tre spørsmål følger av begrepet: Hvem framstiller religionen, og hvorfor gjør de det slik? Hvem får tale på vegne av en religion i offentligheten? Og hvilke stemmer og uttrykk blir ikke hørt? En stereotypi er en forenklet generalisering om en gruppe som overser indre mangfold og individuelle forskjeller — og det er når mangfoldet forsvinner fra bildet at stereotypien er på plass.
Merkene under står også i bildet.
Oppgave: Bruk orientalisme til å analysere en nyhetssak om islam. Svar: Spør først hvordan «Østen» eller muslimer framstilles — som ensartede, eksotiske, irrasjonelle eller truende? Spør så hvem som får tale i saken, og hvilke stemmer som mangler. Orientalisme er et verktøy for å analysere makt i representasjoner, ikke en påstand om at enkeltpersoner er fordomsfulle. Når indre mangfold forsvinner fra framstillingen, er stereotypien på plass.
kilder/religion-politikk-medier-og-samfunn.md — hovedsiden «Religion i medier og populærkultur», cheat sheet-begrepene 07, 10 og 16, og modellsvarets begrepsavsnitt 06