Ninian Smarts sju dimensjoner ved religion

Hva viser visualet?

Ninian Smart beskrev i 1969 religion som et flerdimensjonalt fenomen. De sju dimensjonene er ritual (seremonier, bønn, gudstjeneste), narrativ og myte (hellige fortellinger), lære og doktrine (trossetninger og teologi), etikk og lov (moralregler og lover), sosial organisering (kirker, templer, presterskap), erfaring (religiøse opplevelser og mystikk) og materielle uttrykk (hellige steder, kunst, arkitektur).

Poenget med en polytetisk modell er at ingen enkelt dimensjon er påkrevd. En tradisjon har typisk de fleste trekkene, men ikke nødvendigvis alle i samme grad. Slik slipper man å tvinge ulike tradisjoner inn i én felles essens.

På eksamen er modellen et arbeidsverktøy: bruk dimensjonene som sjekkliste når du skal beskrive en religion, og noter hvilke som er sterke, svake eller fraværende. Det er ofte de svake og fraværende dimensjonene som gir det mest presise svaret.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. A. En modell, ikke en fasit. Smart lister kjennetegn i stedet for å peke ut én felles essens ved religion.
2. B. Hver dimensjon har sitt. Boksene navngir dimensjonen og gir kildens egne eksempler på hva den rommer.
3. C. Bruk den som sjekkliste. Skriv ned hva som er sterkt, svakt eller helt fraværende i tradisjonen du beskriver.

Nøkkelbegreper

• polytetisk definisjon
• ritualdimensjonen
• narrativ dimensjon
• doktrinær dimensjon
• erfaringsdimensjonen
• materiell dimensjon

På prøve og muntlig

Oppgave: «Presenter Ninian Smarts sju dimensjoner av religion. Hvilken dimensjon mener du er mest grunnleggende, og hvorfor?» Svar: De sju er ritual, narrativ, doktrine, etikk, sosial organisering, erfaring og materielle uttrykk. Et svar på høyt nivå redegjør presist for hver dimensjon med eksempler, og argumenterer deretter selvstendig: en kan hevde at erfaringsdimensjonen er mest grunnleggende fordi den ligger bak både myte og ritual, eller at den sosiale dimensjonen er det fordi religion videreføres gjennom fellesskap. Poenget er å begrunne valget og vise at modellen er polytetisk — ingen dimensjon er påkrevd for at noe skal regnes som religion.

Kildegrunnlag

kilder-ekstra/religionOgEtikkKap1.md — «Ninian Smarts syv religionsdimensjoner» og tabellraden «Ninian Smart (1969)»; kilder/religionsvitenskap-og-religionskritikk.md — seksjonene «Hvordan definere religion?» (polytetiske definisjoner) og «Vitenskapelig metode i religionsstudier»