Substansiell, funksjonell og polytetisk religionsdefinisjon

Det finnes ingen enighet om én universell definisjon av religion. Figuren stiller de tre definisjonstypene side om side og viser hva hver av dem fanger — og hva som faller utenfor.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25

Substansiell, funksjonell og polytetisk religionsdefinisjon
Det finnes ingen enighet om én universell definisjon av religion. Figuren stiller de tre definisjonstypene side om side og viser hva hver av dem fanger — og hva som faller utenfor.

Hva viser visualet?

En substansiell definisjon peker på innholdet i religion: tro på guder, åndelige vesener eller det hellige. Edward Tylor definerte religion som «troen på åndelige vesener» i 1871, Rudolf Otto beskrev i 1917 møtet med det hellige som mysterium tremendum et fascinans, og Schleiermacher kalte religion «følelsen av total avhengighet». Styrken er tydelig avgrensning; svakheten er at ikke-teistiske tradisjoner kan falle utenfor.

En funksjonell definisjon spør hva religion gjør. Émile Durkheim beskrev i 1912 religion som et samlet system av tro og praksis knyttet til hellige ting, som forener tilhengerne i ett moralsk fellesskap. Clifford Geertz definerte i 1966 religion som et symbolsystem som skaper kraftfulle stemninger og motivasjoner, og Paul Tillich kalte religion «det som angår oss ubetinget». Styrken er at praksis og samfunnsrolle fanges; svakheten er at definisjonen kan bli så vid at nasjonalisme, politiske ideologier eller fotballkultur også framstår som religion.

Polytetiske definisjoner, slik Ninian Smart bruker dem, lister flere kjennetegn — ritualer, myter, læresetninger, etiske normer, sosial organisering, erfaring og materielle uttrykk — der en religion typisk har de fleste, men ikke nødvendigvis alle. Diskusjonen er ikke akademisk pirk: den avgjør hva som regnes som religion.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

  1. 1. Innhold eller funksjon. Den første typen spør hva religion er, den andre hva den gjør for individ og samfunn.
  2. 2. Alt utelater noe. Jo skarpere avgrensningen er, jo flere tradisjoner faller utenfor — og jo videre den er, jo mer blir regnet med.
  3. 3. Definisjonen avgjør svaret. Prøvesteinene nederst får ulikt utfall alt etter hvilken type du legger til grunn.

Nøkkelbegreper

  • substansiell definisjon
  • funksjonell definisjon
  • polytetisk definisjon
  • det hellige
  • mysterium tremendum et fascinans
  • moralsk fellesskap

På prøve og muntlig

Oppgave: «Hva er forskjellen mellom en substansiell og en funksjonell religionsdefinisjon? Gi et eksempel på hver.» Svar: En substansiell definisjon peker på innholdet — hva religion er. Tylors «troen på åndelige vesener» (1871) er et eksempel. En funksjonell definisjon peker på hva religion gjør. Durkheims definisjon fra 1912, der religion forener tilhengerne i ett moralsk fellesskap, er et eksempel. På høyt nivå viser du at valget får følger: den substansielle risikerer å utelukke tradisjoner uten skapergud, som deler av buddhismen, mens den funksjonelle kan bli så vid at nasjonalisme eller fotballkultur regnes som religion. Derfor bruker mange forskere en polytetisk tilnærming.

Kildegrunnlag

kilder/religionsvitenskap-og-religionskritikk.md — seksjonen «Hvordan definere religion?» og cheat sheet-oppslagene «Religion – substansiell definisjon» og «Religion – funksjonell definisjon»; kilder-ekstra/religionOgEtikkKap1.md — «Del 1: Hva er religion?» med tabellen «Klassiske religionsdefinisjoner»

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo