Det finnes ingen enighet om én universell definisjon av religion. Figuren stiller de tre definisjonstypene side om side og viser hva hver av dem fanger — og hva som faller utenfor.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25
En substansiell definisjon peker på innholdet i religion: tro på guder, åndelige vesener eller det hellige. Edward Tylor definerte religion som «troen på åndelige vesener» i 1871, Rudolf Otto beskrev i 1917 møtet med det hellige som mysterium tremendum et fascinans, og Schleiermacher kalte religion «følelsen av total avhengighet». Styrken er tydelig avgrensning; svakheten er at ikke-teistiske tradisjoner kan falle utenfor.
En funksjonell definisjon spør hva religion gjør. Émile Durkheim beskrev i 1912 religion som et samlet system av tro og praksis knyttet til hellige ting, som forener tilhengerne i ett moralsk fellesskap. Clifford Geertz definerte i 1966 religion som et symbolsystem som skaper kraftfulle stemninger og motivasjoner, og Paul Tillich kalte religion «det som angår oss ubetinget». Styrken er at praksis og samfunnsrolle fanges; svakheten er at definisjonen kan bli så vid at nasjonalisme, politiske ideologier eller fotballkultur også framstår som religion.
Polytetiske definisjoner, slik Ninian Smart bruker dem, lister flere kjennetegn — ritualer, myter, læresetninger, etiske normer, sosial organisering, erfaring og materielle uttrykk — der en religion typisk har de fleste, men ikke nødvendigvis alle. Diskusjonen er ikke akademisk pirk: den avgjør hva som regnes som religion.
Merkene under står også i bildet.
Oppgave: «Hva er forskjellen mellom en substansiell og en funksjonell religionsdefinisjon? Gi et eksempel på hver.» Svar: En substansiell definisjon peker på innholdet — hva religion er. Tylors «troen på åndelige vesener» (1871) er et eksempel. En funksjonell definisjon peker på hva religion gjør. Durkheims definisjon fra 1912, der religion forener tilhengerne i ett moralsk fellesskap, er et eksempel. På høyt nivå viser du at valget får følger: den substansielle risikerer å utelukke tradisjoner uten skapergud, som deler av buddhismen, mens den funksjonelle kan bli så vid at nasjonalisme eller fotballkultur regnes som religion. Derfor bruker mange forskere en polytetisk tilnærming.
kilder/religionsvitenskap-og-religionskritikk.md — seksjonen «Hvordan definere religion?» og cheat sheet-oppslagene «Religion – substansiell definisjon» og «Religion – funksjonell definisjon»; kilder-ekstra/religionOgEtikkKap1.md — «Del 1: Hva er religion?» med tabellen «Klassiske religionsdefinisjoner»