Liv, død og det hinsidige – kristendommen i sammenlikning

Hva viser visualet?

Synet på døden følger stort sett to grunnmønstre. Det lineære, abrahamittiske mønsteret regner med ett liv som følges av dom og et evig hinsides; her står kristendommen, islam og jødedommen. Det sykliske, indiske mønsteret regner med at sjelen gjenfødes til den oppnår frigjøring; her står hinduismen, buddhismen og sikhismen. I tillegg kommer det sekulære synet, der døden er slutten og meningen ligger i dette livet.

Kristendommen hører til det første mønsteret: oppstandelse og dom, evig liv hos Gud, med frelse ved tro og nåde. Islam venter oppstandelse på dommedag med paradis eller ild, og jødedommen legger mindre vekt på det hinsidige og mer på dette livet og den kommende verden. Hinduismen har gjenfødelse styrt av karma med moksha som mål, buddhismen gjenfødelse uten fast sjel med nirvana som mål, og sikhismen gjenfødelse som til slutt fører til forening med Gud, mukti. Livssynshumanisme regner ikke med noen videre eksistens.

Til felles har alle at de gir døden mening og har ritualer – begravelse og sørgetid – som hjelper de etterlatte. Gravskikkene skiller: begravelse er vanlig i abrahamittiske tradisjoner, kremasjon i hinduisme og buddhisme.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Ett liv, så dom. Kristendommen står i det lineære mønsteret sammen med islam og jødedommen: oppstandelse, dom og evig liv hos Gud.
2. 2. Gjenfødelse i stedet for dom. De indiske tradisjonene setter et kretsløp der de abrahamittiske setter en avslutning, og målet er frigjøring fra kretsløpet.
3. 3. Mening uten hinsidighet. Livssynshumanismen svarer at det ikke finnes noen videre eksistens, og at et meningsfullt liv må leves her og nå.

Nøkkelbegreper

• oppstandelse
• dom
• samsara
• moksha
• nirvana
• anatta
• mukti
• olam ha-ba

På prøve og muntlig

Oppgave: Sammenlign synet på døden i en abrahamittisk og en indisk religion, og drøft hva et sekulært livssyn kan tilføre. Svar: I kristendommen lever mennesket ett liv som følges av oppstandelse og dom, og målet er evig liv hos Gud gjennom frelse ved tro og nåde. I hinduismen gjenfødes atman i et kretsløp, samsara, styrt av karma, og målet er moksha – frigjøring fra kretsløpet. Forskjellen gjelder både hva som skjer og hva som er målet: en avslutning med dom mot en runddans som skal opphøre. Et sekulært livssyn som livssynshumanismen regner ikke med noen videre eksistens og legger meningen i dette livet; det kan tilføre sammenlikningen et spørsmål om hvorvidt mening krever et hinsides i det hele tatt. Felles for alle er at de gir døden mening og har ritualer som hjelper de etterlatte.

Kildegrunnlag

kilder/kristendommen.md — støttesiden /religion/sammenligning-liv-og-doed, tabellen «Oversikt: etter døden» og punktlista «Fellestrekk og forskjeller»