Én Gud, pakt og utvalgthet

Hva viser visualet?

Jødedommens kjerne er streng monoteisme, uttrykt i Shema fra 5. Mosebok 6,4: «Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én.» Shema bes morgen og kveld. Gudsnavnet JHVH regnes som så hellig at det tradisjonelt ikke uttales; i stedet sies Adonai («Herren») eller HaShem («Navnet»). Gud framstilles som skaper, lovgiver, rettferdig dommer og barmhjertig, og som personlig, men uten kropp. Maimonides (1138–1204) formulerte 13 trossetninger som fortsatt står sentralt i ortodoks jødedom.

Pakten, brit, er en grunnforestilling og fortelles i flere omganger. Noahpakten gjelder alle mennesker og har regnbuen som tegn (1 Mos 9). Abrahamspakten lover land og et stort folk, og omskjærelsen er tegnet (1 Mos 17). Sinaipakten gir folket Toraen og de ti bud gjennom Moses (2 Mos 19–24). Davidspakten lover et evig kongelig dynasti (2 Sam 7). Pakten går begge veier: Gud lover, og folket forplikter seg.

Utvalgthet, Am Segulah, skal ikke forstås som at jøder er mer verdifulle enn andre, men som et særskilt ansvar for pakten og budene – å være «et lys for folkene», or la-goyim. Messiasforventningen gjelder en menneskelig leder av Davids ætt som skal samle folket og skape fred. Andre jøder tolker messianske forventninger mer symbolsk, og reformjødedom taler ofte om en messiansk tidsalder framfor en person.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Én, og uten kropp. Shema er det sentrale bønneleddet og bes morgen og kveld.
2. 2. Pakten går to veier. Gud lover land, folk og vern; folket forplikter seg til budene.
3. 3. Ansvar, ikke rang. Am Segulah betyr et oppdrag for andre, ikke at jøder står over dem.

Nøkkelbegreper

• Monoteisme
• Shema
• JHVH
• Adonai
• HaShem
• Brit
• Am Segulah
• Mashiach
• Maimonides

På prøve og muntlig

Oppgave: Forklar hva pakten (brit) betyr i jødedommen, og drøft hvordan utvalgthet bør forstås. Svar: Pakten er en gjensidig forpliktelse mellom Gud og Israels folk, fortalt i flere omganger: med Noah og alle mennesker (regnbuen), med Abraham (omskjærelsen og løftet om land), med Moses ved Sinai (Toraen og de ti bud) og med David (et evig dynasti). Gud lover, og folket forplikter seg til å leve etter budene. Utvalgthet, Am Segulah, følger av dette og betyr ikke overlegenhet, men et særskilt ansvar – å være «et lys for folkene». En god drøfting viser at begrepet historisk har blitt misforstått og misbrukt av andre, og at jødisk tradisjon selv forklarer det som forpliktelse framfor privilegium.

Kildegrunnlag

kilder/jodedommen.md – seksjonen «Tro og lære» og cheat sheet-begrepene 05–07; kilder-ekstra/religionOgEtikkKap3.md – avsnitt 1.1–1.5