Buddhistisk etikk – regler man trener på, og holdninger man dyrker

Hva viser visualet?

De fem forsettene, pañcasīla, er å avstå fra å ta liv, fra å ta det som ikke er gitt, fra seksuell uansvarlighet, fra løgn og falsk tale og fra rusmidler som svekker oppmerksomheten. Kilden er tydelig på sjangeren: dette er treningsregler man forplikter seg på, ikke bud gitt av en skapergud. Munker og nonner følger i tillegg klosterreglene i Vinaya – 227 regler for munker.

De fire brahmaviharaene, «de himmelske tilstander», er metta (kjærlig vennlighet), karuna (medfølelse), mudita (medglede over andres lykke) og upekkha (likevekt). De er både etiske idealer og meditasjonsobjekter, og de viser at buddhistisk etikk handler om hva slags sinn man utvikler, ikke bare om hvilke handlinger man avstår fra.

Ahimsa, ikke-vold, deles med hinduismen og er grunnen til at mange buddhister er vegetarianere, særlig innen mahayana. Samtidig viser kilden at praksis varierer: theravada-munker kan motta og spise kjøtt gitt som almisse så lenge de ikke har sett, hørt eller mistenkt at dyret ble drept spesielt for dem. Den midtre vei gjelder også i etikken, og spørsmål som dødshjelp, abort og krig debatteres ut fra intensjon og konsekvenser.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. A. Fem forsett er trening. Løfter man avlegger og øver på, ikke bud gitt utenfra. Sjangeren er en treningsregel, og det er et poeng verdt å skrive.
2. B. Fire holdninger å dyrke. Metta, karuna, mudita og upekkha viser at etikken også gjelder sinnet man utvikler, ikke bare handlingene man avstår fra.
3. C. Praksis varierer. Ahimsa gir ulike regler i ulike retninger og roller: vegetarianisme står sterkest i mahayana, mens theravada-munker kan motta kjøtt som almisse.

Nøkkelbegreper

• pañcasīla
• de fem forsettene
• ahimsa
• brahmavihara
• metta
• karuna
• mudita
• upekkha
• Vinaya
• Den midtre vei

På prøve og muntlig

Oppgave: Gjør rede for buddhistisk etikk og bruk den på et konkret dilemma. Svar: Buddhistisk etikk bygger på de fem forsettene – å avstå fra å ta liv, stjele, seksuell uansvarlighet, falsk tale og rusmidler – som er treningsregler, ikke bud fra en skapergud. Ved siden av dem står de fire brahmaviharaene: metta, karuna, mudita og upekkha, holdninger som øves opp gjennom meditasjon. Ahimsa, ikke-vold, er det bærende prinsippet, og intensjonen bak handlingen avgjør de karmiske følgene. Brukt på vegetarianisme viser dette indre mangfold: mange mahayana-buddhister er vegetarianere av hensyn til ahimsa, mens theravada-munker kan motta kjøtt som almisse så lenge dyret ikke ble drept for dem – fordi intensjonen deres da ikke er å ta liv. Et høyt svar bruker samme resonnement på dødshjelp, abort eller krig, og viser at buddhismen drøfter intensjon og konsekvenser framfor å sitere et absolutt bud.

Kildegrunnlag

kilder/buddhismen.md — hovedsiden §7 og §12 og cheat sheet-begrepene 12, 13 og 15; kilder-ekstra/religionOgEtikkKap6.md — §8 «Buddhistisk etikk» med pañcasīla, ahimsa og de fire brahmaviharaene