Freud delte personligheten i Id, Ego og Superego og sammenlignet sinnet med et isfjell der det ubevisste er den største delen.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-30
Id er den primitive, ubevisste delen og styres av lystprinsippet: umiddelbar tilfredsstillelse av biologiske drifter (seksualitet og aggresjon). Ego er den rasjonelle, bevisste delen og styres av realitetsprinsippet: det tilfredsstiller Id på sosialt akseptable måter og tar hensyn til ytre virkelighet og Superego. Superego er den moralske samvittigheten, internaliserte verdier og normer, delt i samvittigheten (straff) og jeget-idealet (belønning).
Isfjellmetaforen skiller det bevisste (toppen), det forbevisste (like under overflaten, lett å bringe til bevissthet) og det ubevisste (den største delen: fortrengte ønsker, traumatiske minner og primitive impulser). Kilden kobler ikke instansene til bevissthetslagene utover at Id er kalt ubevisst og Ego bevisst, og figuren tegner ingen slik kobling.
Merkene under står også i bildet.
Sensor ser etter at du kan gjøre rede for alle tre instansene med riktig styringsprinsipp og forklare isfjellmetaforen med de tre lagene.
Kap 2 linje 295–348 og kontrolloppgaver linje 864–896, 912. Retting: kilden skriver «nytteprinsippet» (linje 310, 868, 872, 874); riktig norsk term for pleasure principle er lystprinsippet (kontrollert på snl.no; kilden setter selv «(pleasure principle)» i linje 874). Kilden skriver også «det såkalte leksikalske hypotesen» og andre språkfeil som ikke berører denne figuren. «Mellommann» følger kontrolloppgave linje 888 («mellomledd mellom Id og Superego»).