Åtte retninger — hva de forklarer med, og innvendingen

Hva viser visualet?

Retningene skiller seg først og fremst på hva de regner som forklaringens grunnenhet. Psykoanalysen (Freud) forklarer med det ubevisste: undertrykte ønsker og tidlige barndomsopplevelser. Behaviourismen (Watson, Skinner, Pavlov) forklarer bare med det observerbare, gjennom klassisk og operant betinging. Gestaltpsykologien (Wertheimer, Köhler, Koffka) forklarer med helheten. Humanistisk psykologi (Maslow, Rogers) forklarer med veksten mot selvaktualisering. Kognitiv psykologi (Piaget, Chomsky, Miller) forklarer med informasjonsbearbeiding. Biologisk psykologi forklarer med hjerne, nevrotransmittere, hormoner og gener. Sosiokulturell psykologi (Vygotsky, Bronfenbrenner) forklarer med kulturen, og evolusjonspsykologien med tilpasningen.

Kolonnen til høyre er ikke en dom, men en gjengivelse. Popper innvendte at psykoanalysen ikke er falsifiserbar og bygger på kasusstudier framfor kontrollerte eksperimenter. Chomsky innvendte mot behaviourismen at barn lærer grammatikk langt raskere enn betinging kan forklare. Mot rent biologiske forklaringer står innvendingen om reduksjonisme: å forklare for eksempel depresjon kun som kjemisk ubalanse overser samspillet. For de fem øvrige retningene gjengir kilden ingen innvending, og det er merket i figuren framfor å fylles ut med noe kilden ikke sier.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Enheten er posisjonen. Det hver retning regner som forklaringens grunnenhet skiller dem.
2. 2. Mekanismen må med. Navnet alene er ikke nok; det er koblingen som forklarer atferd.
3. 3. Innvendingen viser status. Blank rute betyr ikke enighet — bare at kilden ikke gjengir kritikk.

Nøkkelbegreper

• psykoanalyse
• behaviourisme
• gestaltpsykologi
• kognitiv psykologi
• falsifiserbarhet
• reduksjonisme

På prøve og muntlig

Sammenlikn psykoanalysen og behaviourismen med hensyn til hva de forklarer atferd med, og gjengi én innvending mot hver. — Svar: Psykoanalysen forklarer atferd med ubevisste konflikter, undertrykte ønsker og tidlige barndomsopplevelser. Innvending: Popper mente den ikke er falsifiserbar, og den bygger på kasusstudier framfor kontrollerte eksperimenter. Behaviourismen forklarer atferd med observerbar læring gjennom klassisk og operant betinging, og avviser indre tilstander. Innvending: Chomsky viste at barn lærer grammatikk raskere enn betinging kan forklare. Begge retningene ville gjøre psykologien vitenskapelig, men er uenige om hva som kan studeres.

Kildegrunnlag

kilder-ekstra/psykologi1Kap1.md — «De viktigste psykologiske retningene», «Kritikk av psykoanalysen», «Den kognitive revolusjonen»; kilder/psykologi-som-vitenskap.md — avsnittet om reduksjonisme