Plastisitet – hjernen som endrer seg

Hva viser visualet?

Plastisitet betyr at hjernen kan endre seg gjennom erfaring. Når vi lærer noe nytt, øver, opplever stress, får omsorg eller går gjennom terapi, kan forbindelser styrkes, svekkes eller organiseres på nye måter.

Fem mekanismer går igjen. Synaptisk plastisitet er at forbindelser styrkes ved gjentatt aktivering (LTP) eller svekkes. Sprouting er at intakte nevroner sender ut nye aksongrener og overtar noe av det tapte. Neurogenese er dannelse av nye nevroner, men bare i noen få regioner, blant annet hippocampus. Kortikale kart kan endres ved intensiv trening. Og oppheving av diaschisis er at fjernere regioner, som ble midlertidig slått ut av sjokket fra skaden, får funksjonen tilbake.

Bedringen påvirkes av alder, skadens størrelse og plassering, tid siden skaden, hvor intensivt det trenes, og av motivasjon, psykisk helse og sosial støtte. I kognitiv rehabilitering skilles det mellom en restorativ tilnærming, der den sviktende funksjonen trenes direkte, og en kompenserende, der strategier og hjelpemidler som minnebok, kalender og rutinetavler tar over.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Erfaring former hjernen. Læring, trening, stress, omsorg og terapi setter alle spor i forbindelsene.
2. 2. Flere mekanismer virker. Styrking, nye greiner og nye kart skjer samtidig etter en skade.
3. 3. Derfor nytter trening. Mer og mer oppgavenær øving gir mer plastisitet – og bedre utfall.

Nøkkelbegreper

• plastisitet
• nevroplastisitet
• LTP
• sprouting
• neurogenese
• restorativ rehabilitering
• kompenserende rehabilitering

På prøve og muntlig

Forklar hva nevroplastisitet er, og hvordan kunnskapen om den har endret synet på rehabilitering. — Svar: Nevroplastisitet er hjernens evne til å endre strukturelle og funksjonelle forbindelser som respons på erfaring, læring og skade. Mekanismene omfatter synaptisk styrking, aksonal sprouting, neurogenese i enkelte regioner, endringer i kortikale kart og oppheving av diaschisis. Tidligere antok man at hjerneskade var permanent og at lite bedring var mulig etter den akutte fasen. Forskning på plastisitet har ført til at rehabiliteringen intensiveres, settes i gang tidlig, gjøres oppgaveorientert, og at man ser mer optimistisk på bedringspotensialet også i kronisk fase.

Kildegrunnlag

kilder/hjernen-og-nervesystemet.md — cheat sheet §9; kilder-ekstra/psykologi2Kap13.md — «Nevroplastisitet» og «Kognitiv rehabilitering»