Lokaliseringsstudiene – hva skadene lærte oss

Tidslinje 1840–1960 med fem milepæler, fra Phineas Gage i 1848 til Henry Molaison i 1953.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25

Lokaliseringsstudiene – hva skadene lærte oss
Tidslinje 1840–1960 med fem milepæler, fra Phineas Gage i 1848 til Henry Molaison i 1953.

Hva viser visualet?

Nevropsykologiens røtter ligger i 1800-tallets observasjoner av mennesker med hjerneskade. I 1848 gikk en jernstang gjennom frontallappen til Phineas Gage. Han overlevde, men gikk fra å være ansvarsfull til å bli impulsiv og uansvarlig, og saken ble en av de første som viste at frontallappen er viktig for personlighet og sosial atferd.

I 1861 fant Paul Broca at hans pasient, som forsto tale men bare kunne si én stavelse, hadde en lesjon i venstre frontallapp. I 1874 viste Carl Wernicke at skade i venstre temporallapp gir problemer med å forstå tale. Alexander Luria grunnla på 1900-tallet moderne klinisk nevropsykologi med systematisk kartlegging av kognitive funksjoner, og er plassert midt på hundreåret i figuren. I 1953 fikk Henry Molaison fjernet hippocampus på begge sider og mistet evnen til å danne nye minner, mens ferdighetshukommelsen besto.

Kasusene er tegnet som hva skaden rammet og hva den viste faglig. Dagens syn er at funksjonene er fordelt over nettverk med regionale tyngdepunkt, ikke plassert i rene, adskilte moduler.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

  1. 1. Ulykken som åpnet feltet. Én skade i frontallappen viste at personlighet har et biologisk grunnlag.
  2. 2. Språket fikk adresse. To ulike skader ga to ulike språkvansker, begge i venstre halvdel.
  3. 3. Fra punkt til nettverk. Dagens syn er tyngdepunkt i nettverk, ikke rene moduler i hver sin boks.

Nøkkelbegreper

  • Phineas Gage
  • Brocas område
  • Wernickes område
  • Alexander Luria
  • Henry Molaison
  • lokalisasjonisme
  • nettverk

På prøve og muntlig

Hva var betydningen av Paul Brocas observasjoner av pasienten «Tan» på 1860-tallet? — Svar: Pasienten kunne bare produsere stavelsen «tan», men forsto tale godt. Brocas postmortale undersøkelse viste en lesjon i venstre frontallapp. Dette var en av de første klare demonstrasjonene på at hjernen er organisert med spesialiserte språksentre, og at taleproduksjon er lokalisert til et bestemt område, som siden ble kalt Brocas område. Samtidig viser nyere forskning at språk involverer et nettverk, ikke bare to punkter.

Kildegrunnlag

kilder-ekstra/psykologi2Kap13.md — «Historisk utvikling», «Kjente kasuistikker» og drøftingsoppgaven om lokalisasjonisme

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo