Fryktresponsen steg for steg

Hva viser visualet?

Fryktresponsen er kildens gjennomgangseksempel fordi den viser hele samspillet i én reaksjon. Et sanseinntrykk melder inn noe som kan bety fare. Amygdala oppdager mulig trussel og setter i gang alarmen. Det sympatiske nervesystemet aktiverer kroppen: puls og pust øker, og musklene gjøres klare.

Stresshormoner som adrenalin, noradrenalin og kortisol går ut i blodet og holder beredskapen oppe. Hippocampus kobler situasjonen til minner og plasserer den i tid og sammenheng, og frontallappen vurderer til slutt om faren faktisk er reell og regulerer reaksjonen.

Figuren nummererer sine egne seks trinn og bruker derfor bokstavankere A, B og C. Det bærende poenget er at nervesignalene virker raskt, mens hormonene bruker lengre tid, men holder kroppen i beredskap lenger.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. A. Alarmen går først. Sansene melder inn, og hjernen reagerer før du har vurdert ferdig.
2. B. Kroppen mobiliseres. Nerver og hormoner gjør sammen klar til kamp, flukt eller frys.
3. C. Vurderingen kommer etter. Minne og frontallapp avgjør om beredskapen skal holdes eller slippes.

Nøkkelbegreper

• fryktrespons
• amygdala
• sympatikus
• adrenalin
• kortisol
• hippocampus
• frontallappen

På prøve og muntlig

Bruk fryktresponsen til å vise hvordan hjernen, nervesystemet og hormonsystemet samarbeider. — Svar: Et sanseinntrykk varsler mulig fare. Amygdala oppdager trusselen og utløser alarmreaksjonen. Det sympatiske nervesystemet aktiverer kroppen, slik at puls og pust øker og musklene gjøres klare til kamp, flukt eller frys. Samtidig går stresshormoner som adrenalin, noradrenalin og kortisol ut i blodet og holder beredskapen oppe lenger enn den raske nerveaktiveringen. Hippocampus kobler situasjonen til tidligere opplevelser, og frontallappen vurderer om faren faktisk er reell og regulerer reaksjonen.

Kildegrunnlag

kilder/hjernen-og-nervesystemet.md — modellsvar «Fryktresponsen» og eksempelet i cheat sheet §8