Ekmans grunnfølelser og funksjonen hver av dem har

Hva viser visualet?

Ekmans teori om grunnfølelser sier at noen følelser har biologisk forankrede og universelle uttrykk. Glede, sinne, frykt, avsky, tristhet og overraskelse kan ifølge teorien gjenkjennes på tvers av kulturer, og et smil eller et redd ansiktsuttrykk kan ofte forstås uten språk. Dette støtter ideen om at følelser har en biologisk og evolusjonær funksjon.

Figuren legger funksjonen ved siden av hver følelse. Glede signaliserer at noe er godt og styrker kontakt og gjentakelse. Sinne gjør oss klare til å forsvare oss og sette grenser, og retter oppmerksomheten mot urettferdighet. Frykt varsler fare og gjør oss klare til å flykte eller søke trygghet. Avsky holder oss borte fra det som kan skade oss, for eksempel mat som kan være giftig. Tristhet signaliserer til andre at vi trenger støtte. Overraskelse navngis som grunnfølelse i kilden, men kilden oppgir ingen funksjon for den — derfor står kortet tomt på det punktet i stedet for å fylles med en påstand som ikke er forankret.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Hver følelse har en jobb. Følelsen gjør ett bestemt handlingsvalg nærliggende.
2. 2. Fare og skade først. Frykt og avsky holder oss unna det som kan skade.
3. 3. Kilden stopper her. Overraskelse navngis, men får ingen funksjon i kilden.

Nøkkelbegreper

• grunnfølelser
• Paul Ekman
• universelle ansiktsuttrykk
• frykt
• avsky
• tristhet
• sinne

På prøve og muntlig

Oppgave: Gjør rede for Ekmans grunnfølelser og forklar hvilken funksjon noen av dem har. Svar: Ekman hevdet at glede, sinne, frykt, avsky, tristhet og overraskelse har biologisk forankrede uttrykk som kan gjenkjennes på tvers av kulturer. Funksjonene henger sammen med handling: frykt varsler fare og gjør oss klare til å flykte eller søke trygghet, sinne gjør oss klare til å forsvare oss og sette grenser og retter oppmerksomheten mot urettferdighet, avsky holder oss unna det som kan skade oss, tristhet signaliserer til andre at vi trenger støtte, og glede signaliserer at noe er godt og styrker kontakt og gjentakelse. At uttrykkene kjennes igjen uten språk, støtter tanken om et biologisk grunnlag — men kultur påvirker hvordan, når og hvor sterkt følelsene uttrykkes.

Kildegrunnlag

kilder/folelser.md — cheat sheet §«Grunnfølelser» og §«Ekmans teori», «Hvorfor har vi følelser?»; avskyens funksjon (giftig mat) fra kilder-ekstra/psykologi2Kap9.md §5