Næringskjeder, energiflyt og kretsløp — og hva som skjer når miljøgifter og klimaendringer forstyrrer dem.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-15
1. Kapittelkartet: fra økosystem til bærekraft Kapittelet er én kjede: økosystemet setter rammene, energien går én vei og stoffet i ring, og forstyrrelsene — miljøgifter og klimaendringer — forplanter seg gjennom det samme nettet. Kapittelet er én kjede: økosystemet setter rammene, energien går én vei og stoffet i ring, og forstyrrelsene — miljøgifter og klimaendringer — forplanter seg gjennom det samme nettet.
Utforsk visualet
2. Økosystemets nivåer: fra ett individ til hele systemet Individ, populasjon, samfunn og økosystem ligger inni hverandre — og det eneste som skiller samfunnet fra økosystemet, er de ikke-levende faktorene. Individ, populasjon, samfunn og økosystem ligger inni hverandre — og det eneste som skiller samfunnet fra økosystemet, er de ikke-levende faktorene.
Utforsk visualet
3. Biotiske og abiotiske faktorer: levende og ikke-levende Biotisk betyr levende, abiotisk betyr ikke-levende — og de påvirker hverandre begge veier. Biotisk betyr levende, abiotisk betyr ikke-levende — og de påvirker hverandre begge veier.
Utforsk visualet
4. Tre roller: produsent, konsument og nedbryter Produsenten lager energien, konsumenten spiser den, og nedbryteren fører næringen tilbake — uten nedbryterne stopper kretsløpene. Produsenten lager energien, konsumenten spiser den, og nedbryteren fører næringen tilbake — uten nedbryterne stopper kretsløpene.
Utforsk visualet
5. Næringskjeden: hvem spiser hvem Hvert ledd er et trofisk nivå, og pilen peker alltid mot den som spiser — det er den veien energien og stoffet flyter. Hvert ledd er et trofisk nivå, og pilen peker alltid mot den som spiser — det er den veien energien og stoffet flyter.
Utforsk visualet
6. Næringsnett: der kjedene henger sammen De fleste arter spiser flere ting. Tegner du to næringskjeder som deler ledd, får du et næringsnett — og da ser du hvorfor en forstyrrelse forplanter seg. De fleste arter spiser flere ting. Tegner du to næringskjeder som deler ledd, får du et næringsnett — og da ser du hvorfor en forstyrrelse forplanter seg.
Utforsk visualet
7. Energiflyt: bare 10 % videre for hvert ledd Energien kommer fra sola, og for hvert trofisk nivå går omtrent 90 % tapt som varme — bare rundt 10 % blir til ny biomasse. Energien kommer fra sola, og for hvert trofisk nivå går omtrent 90 % tapt som varme — bare rundt 10 % blir til ny biomasse.
Utforsk visualet
8. Biomassepyramiden: hvorfor toppen er så smal Bare rundt 10 % av energien blir til ny biomasse for hvert ledd. Derfor er det alltid færre toppredatorer enn produsenter. Bare rundt 10 % av energien blir til ny biomasse for hvert ledd. Derfor er det alltid færre toppredatorer enn produsenter.
Utforsk visualet
9. Karbonkretsløpet: energien går én vei, stoffet i ring CO₂ bindes i fotosyntesen og frigjøres ved celleånding, forbrenning og nedbrytning — det som går inn i ringen, kommer ut igjen. CO₂ bindes i fotosyntesen og frigjøres ved celleånding, forbrenning og nedbrytning — det som går inn i ringen, kommer ut igjen.
Utforsk visualet
10. Nitrogenkretsløpet: bakterier inn, nedbrytere ut Nitrogen fra lufta gjøres tilgjengelig av bakterier, tas opp av planter og føres tilbake ved nedbrytning. Fire trinn, og ringen er lukket. Nitrogen fra lufta gjøres tilgjengelig av bakterier, tas opp av planter og føres tilbake ved nedbrytning. Fire trinn, og ringen er lukket.
Utforsk visualet
11. Samspill: konkurranse, predasjon og symbiose Artene påvirker hverandre på tre måter. Se på hvem som vinner og hvem som taper — det er det som skiller dem. Artene påvirker hverandre på tre måter. Se på hvem som vinner og hvem som taper — det er det som skiller dem.
Utforsk visualet
12. Forstyrrelser: hva skjer når ett ledd faller bort Et økosystem i balanse er robust. Men faller ett ledd bort, forplanter effekten seg både oppover og nedover i nettet. Et økosystem i balanse er robust. Men faller ett ledd bort, forplanter effekten seg både oppover og nedover i nettet.
Utforsk visualet
13. Bærekraftig utvikling: de tre dimensjonene Bærekraftig utvikling dekker behovene i dag uten å ødelegge for framtidige generasjoner — og har tre sider som må balanseres. Bærekraftig utvikling dekker behovene i dag uten å ødelegge for framtidige generasjoner — og har tre sider som må balanseres.
Utforsk visualet
14. Hva kjennetegner en miljøgift? Tre egenskaper må være oppfylt samtidig: giftig, tungt nedbrytbar og bioakkumulerende. Tre egenskaper må være oppfylt samtidig: giftig, tungt nedbrytbar og bioakkumulerende.
Utforsk visualet
15. Bioakkumulering: ett individ, over tid Bioakkumulering er opphopning i ett individ over tid: organismen tar opp giften raskere enn den klarer å skille den ut. Bioakkumulering er opphopning i ett individ over tid: organismen tar opp giften raskere enn den klarer å skille den ut.
Utforsk visualet
16. Biomagnifisering: konsentrasjonen øker for hvert ledd Hvert ledd spiser mange individer fra nivået under og samler opp giften deres — så konsentrasjonen stiger oppover kjeden. Hvert ledd spiser mange individer fra nivået under og samler opp giften deres — så konsentrasjonen stiger oppover kjeden.
Utforsk visualet
17. Hvorfor rammes toppredatorer hardest? To grunner virker samtidig: hvert ledd spiser mange individer fra leddet under, og giften lagres i stedet for å skilles ut. To grunner virker samtidig: hvert ledd spiser mange individer fra leddet under, og giften lagres i stedet for å skilles ut.
Utforsk visualet
18. Kjente miljøgifter: stoff, kilde og virkning Fem eksempler du kan bruke i et svar — med kilden de kommer fra og virkningen de har. Fem eksempler du kan bruke i et svar — med kilden de kommer fra og virkningen de har.
Utforsk visualet
19. Tiltak mot miljøgifter — og hvordan du vurderer dem Kompetansemålet krever at du vurderer tiltakene, ikke bare nevner dem. Hvert tiltak har en styrke og en begrensning. Kompetansemålet krever at du vurderer tiltakene, ikke bare nevner dem. Hvert tiltak har en styrke og en begrensning.
Utforsk visualet
20. Drivhuseffekten: sollys slipper inn, varmen holdes igjen Kortbølget stråling fra sola varmer bakken. Bakken stråler tilbake som langbølget infrarød stråling — og den absorberes av klimagassene. Kortbølget stråling fra sola varmer bakken. Bakken stråler tilbake som langbølget infrarød stråling — og den absorberes av klimagassene.
Utforsk visualet
21. Naturlig og forsterket drivhuseffekt Drivhuseffekten i seg selv er nødvendig. Problemet er forsterkningen, som kommer av menneskeskapte utslipp. Drivhuseffekten i seg selv er nødvendig. Problemet er forsterkningen, som kommer av menneskeskapte utslipp.
Utforsk visualet
22. Klimaendringenes konsekvenser: fra fysikk til liv Økt drivhuseffekt endrer først de fysiske forholdene. Det er de endrede livsvilkårene som treffer artene. Økt drivhuseffekt endrer først de fysiske forholdene. Det er de endrede livsvilkårene som treffer artene.
Utforsk visualet
23. Klima som seleksjonspress: hvordan evolusjon skjer Endret klima endrer hvem som overlever og får avkom. Over generasjoner blir den varianten som passer, vanligere. Endret klima endrer hvem som overlever og får avkom. Over generasjoner blir den varianten som passer, vanligere.
Utforsk visualet
24. Tap av biologisk mangfold: tre nivåer under press Mangfold er mer enn antall arter. Klimaendringene tærer på alle tre nivåene — og resultatet er mindre robuste økosystemer. Mangfold er mer enn antall arter. Klimaendringene tærer på alle tre nivåene — og resultatet er mindre robuste økosystemer.
Utforsk visualet
25. Hvorfor biologisk mangfold betyr noe Tre grunner: mangfoldet er råmaterialet for evolusjon, det gir økosystemtjenester, og det gjør naturen robust. Tre grunner: mangfoldet er råmaterialet for evolusjon, det gir økosystemtjenester, og det gjør naturen robust.
Utforsk visualet
26. Tiltak — og hvordan du drøfter dem Tiltakene virker på hver sin kant: klima, natur og forbruk. Et fullgodt svar veier tiltaket mot alle tre sidene ved bærekraft. Tiltakene virker på hver sin kant: klima, natur og forbruk. Et fullgodt svar veier tiltaket mot alle tre sidene ved bærekraft.
Utforsk visualet