Vulkanutbrudd og klima
Store utbrudd sprøyter svoveldioksid opp i stratosfæren. Der dannes svovelaerosoler som reflekterer sollys og gir midlertidig nedkjøling.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-15
Hva viser visualet?
Mekanismen har fire ledd: utbruddet sender SO₂ opp i stratosfæren, det dannes svovelaerosoler som sprer seg rundt jordkloden, aerosolene reflekterer innkommende solstråling, og temperaturen synker i uker til år. Perioden kalles en «vulkansk vinter».
Tambora-utbruddet i 1815 førte til «Året uten sommer» i 1816, med avlingssvikt og hungersnød i Europa og Nord-Amerika. Krakatau i 1883 ga −0,3 °C i fem år. Pinatubo på Filippinene i 1991 senket globale temperaturer med ca. 0,5 °C i ett til to år.
Vulkaner er altså naturlige klimadrivere på kort sikt. Men de menneskeskapte CO₂-utslippene siden industrialiseringen overgår langt det vulkaner slipper ut per år — og effekten av dem er akkumulerende, ikke forbigående.
Slik leser du visualet
Tallene under står også i bildet.
- Følg mekanismen. SO₂ blir til svovelaerosoler i stratosfæren, som reflekterer sollys tilbake i verdensrommet.
- Merk hullet i kilden. For Tambora oppgir kilden følgene («Året uten sommer» 1816), men ingen gradtall. Det er markert i figuren.
- Mål søylene. Krakatau ga −0,3 °C i fem år, Pinatubo −0,5 °C i ett til to år. Så var effekten over.
Nøkkelbegreper
- vulkansk vinter
- svovelaerosol
- stratosfære
- albedo
- Pinatubo
På prøve og muntlig-praktisk
Skill forbigående nedkjøling fra akkumulerende oppvarming. Det er nettopp den forskjellen som gjør at vulkaner ikke kan forklare trenden.
Kildegrunnlag
geografi_kap5.html — avsnitt 1, Platedrift og vulkanutbrudd