Milankovitch-syklusene
Tre astronomiske sykluser endrer hvor mye solinnstråling som treffer jorda. De forklarer istider og mellomistider — ikke dagens oppvarming.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-15
Hva viser visualet?
Eksentrisitet er banens ellipseform og gjentar seg hvert 100 000 år. Aksetilting, også kalt obliquitet, varierer mellom 22,1° og 24,5° og gjentar seg hvert 41 000 år. Presesjon er aksens «vippebevegelse» og gjentar seg hvert 26 000 år.
Syklusene er beskrevet av den serbiske matematikeren Milutin Milankovitch (1879–1958). De endrer mengden og fordelingen av solinnstråling til ulike breddegrader og årstider, og forklarer dermed rytmen i istider og mellomistider.
Men de er for langsomme til å forklare de siste tiårenes raske oppvarming. Den korteste av dem, presesjonen, bruker 26 000 år på én runde — omtrent 350 ganger et menneskeliv.
Slik leser du visualet
Tallene under står også i bildet.
- Mål vinkelen. Aksen vipper mellom 22,1° og 24,5°. Begge vinklene er tegnet i riktig vinkel i figuren.
- Se hvor sakte det går. Én runde presesjon tar 26 000 år. Til sammenligning har den observerte oppvarmingen skjedd siden 1950.
- Sammenlign lengdene. Søylene er i samme skala: 26 000, 41 000 og 100 000 år.
Nøkkelbegreper
- eksentrisitet
- obliquitet
- presesjon
- solinnstråling
- istid
- mellomistid
På prøve og muntlig-praktisk
Nevn alle tre syklusene med riktig periode, og avslutt med hvorfor de ikke forklarer dagens oppvarming. Bare det siste gir full uttelling.
Kildegrunnlag
geografi_kap5.html — avsnitt 4, Milankovitch-syklusene