Passatvinder og vestavinder: de to som betyr mest

Hva viser visualet?

Passatvinder blåser fra de subtropiske høytrykksonene ved ca. 30°N og S mot ekvator. På grunn av Corioliseffekten bøyes de mot høyre på nordlige halvkule, som nordøstpassat, og mot venstre på sørlige halvkule, som sørøstpassat. De er stabile og forutsigbare vinder.

Vestavinder blåser fra de subtropiske høytrykksonene nordover mot våre breddegrader, ca. 60°N. Corioliseffekten bøyer dem mot høyre, slik at de kommer inn fra vest og sørvest. De bringer fuktig, mild atlanterhavsluft inn over Norge.

Polarvindene er kalde luftmasser fra polområdene som beveger seg sørover. De møter vestavindene i polarfronten, et belte rundt ca. 60°N, og der dannes lavtrykkene som gir Norge mye av nedbøren og de skiftende værsystemene.

Slik leser du visualet

Tallene under står også i bildet.

1. Passaten går mot ekvator. Fra 30° mot ekvator, avbøyd mot høyre i nord.
2. Vestavinden går mot oss. Fra 30° mot 60°N, avbøyd så den kommer inn fra vest.
3. De møtes i polarfronten. Rundt 60°N møter vestavinden polarluften — og lavtrykk dannes.

Nøkkelbegreper

• passatvind
• nordøstpassat
• vestavind
• polarvind
• polarfronten
• Corioliseffekten

På prøve og muntlig-praktisk

Vestavinden er grunnen til at norsk vær kommer fra vest. Bruk det som forklaring, ikke som påstand.

Kildegrunnlag

geografi_kap4.html